S/Y Fulmar

Havhesten flyr igjen...

2012-01-28T11:51:00.003+01:00

Nå er Fulmar (Havhesten) klar til å spre vingene, riste av seg ørkenstøvet og fly ut over den store Atlanteren. Båt og mannskap er i ship shape og etter litt frokost og en kopp kaffe sier vi ha det bra til Afrika og tar sikte på Barbados, ca 2100 sjømil unna. Vi må nok regne med 3 uker over, men det kan jo selvfølgelig ta enda lenger tid, eller gå raskere. Gjenstår å se hvor mange luker vi får åpne i "Krysningskalenderen". Værmeldinga for de neste dagene ser bra ut og resten får vi bare ta som det kommer. Vi har nok vann og mat ombord men håper selvfølgelig på å fange litt fersk fisk også.

Vi snakkes!

"Bonusuker" på Kapp Verde

2012-01-26T00:57:00.006+01:00

Klokken er 23 og jeg sitter ved PC'n ved kartbordet og prøver å holde meg våken til det søvende duret fra motoren. Yes, helt riktig, motoren durer...igjen. Å få tilsendt deler hit til Mindelo var ikke så enkelt som noen her nede gjerne ville ha det til. Det er en lang og kjedelig historie og dere skal få slippe høre den. Uansett, delene kom hit mandag og igår skrudde vi sammen motoren og idag har vi kjørt inn de nye delene. I morra skal vi etterdra, montere eksosventil og div. annet som må gjøres for at dette med å få vann i motoren ikke gjentar seg.

Vi har nå snart vært her i 6 uker, dvs 5 bonusuker - ikke værst! Lurer på om vi nå døpe om turen vår fra "Rundt-på-jorden-seiling" til "Maintenance Around the World" (høres jo litt tøffere ut på engelsk). Selv om vi ikke kan seile rundt så mye bland øyerne her som vi kunne ønske, er vi heller ikke helt fast her i marinaen. Det har skjedd mye siden vi oppdaterte bloggen sist.

Etter nyttår ble det plutselig ganske stille her da mange båter dro vestover. Vi følte oss nesten litt forlatt en stunn. Men så droppet den ene etter den andre kjente båten opp: "Chesnock" med Karsten og Imbi, "Noatun" med Håkan og Birgitta - som vi så å si har seil i lag med helt fra La Coruña - Einar og Lisa (vet ikke hva båten heter) som har vært på seiltur siden -84 og såklart "Habibi" med Fredrik som vært her like lenge som oss. Og noen nye: "ReLax" med Karolin og Ola - Bodøfolk fra Norrtälje på langtur iselvbygget båt, "Jemima'" med Fredrik, Anna og Niklas og "Lady Lostris" med Kit.

Det er utrulig mye svensker på tur. Her nede trur jeg nesten kun det er franskmennene som er flere. Det droppet faktisk inn to nye svenske båter idag; "Tua Tua" og "Catalina". Hvor er normennene?

Været har til tider vært nok så grått og trist med mye vind. Støvet fra Sahara legger seg overalt. Riggen ser ut som den er malt brun. Men, sola har også vært fremme. Vi har dratt på tur over øya, badet, snorklet, løpt, trent Mindelo style - litt som utendørs fengselsgym fra amerikanske actinfilmer - hygget oss, spist godt, drukket godt, fått hodepine, seilt litt og endelig fått fart på motoren.

Krysser fingrene for at alt går i orden i morra. Da venter det store blå på oss. Gleder oss som barn til julaften. På fredag drar vi! ...tror vi :)

Santo Antão

2012-01-09T22:01:00.007+01:00

Siden vi fortsatt venter på deler tok vi turen over til naboøya Santo Antão sammen med Jochim og Susanna fra "Pagena". Øya er den nest største i arkipelagen og fjella rager nesten 1800m over havet. Til forskjell fra øya San Vincente hvor Fulmar ligger, er Santo Antão grønn og frodig og øybeboerne gror bla. banan, sukkerrør, appelsin, eple, papaya, grønnsaker osv. Selv om ikke øya er typisk turistifisert, er det likevel en god del folk som tar turen hit, fremforalt for å vandre på de mange fine turstiene i fjella rundt på øya.

Vi reiste med "alluguer" - ei slags fellesdrosje - til Ponta do Sol på nordsida av øya. Dette er en koselig liten fiskerby og et fint utgangspunkt for fotturer. Det var skikkelig deilig å komme litt vekk fra havna. Langt unna den relativt "store" byen Mindelo. Her er tempoet lavere og folk blidere. Veinettet er faktiskt veldig imponerende. Stort sett alle veier er lagd av stein, hakket ut fra fjellet og satt i veien. Ser omtrent ut som noe slurvete satt brostein. Veiene klatrer opp fjellsider, over bratte egger, rundt vulkankrater og gjennom dype daler - rett og slett spektakulært.

De høye fjella fanger opp mye nedbør og det er grønt og frodig. Det bor masse folk i høyden og siden flate areal er mangelvare har man bygget terasser i fjellsidene. Det er et vanvittig arbeid som er lagt ned på å lage terasser og veier.

Godt Nyttår 2012!

2012-01-03T20:39:00.001+01:00

Romjula kom og gikk, og så var det plutselig nyttårsaften. Her i Mindelo er ikke nyttårsfeiringen noe tull - man feirer faktiskt i to dager! Kvelden den 31. var det stappfullt av folk i gatene, sang, musikk og dans. Ved midnatt startet det villeste fyrverkeriet. Vinden lå på fra NØ slik at alt som ble skutt opp selvfølgelig falt ned rett i havna. Trebåteierne stod klare med vannbøtter på dekk. Det var noen nødbluss som landet farlig nære men utrulig nok gikk det bra med alle båter. Beklager bildkvaliteten, men vi sto på en flytebrygge som rullet i dønningene, kastvind uten kamerastativ.

Vi blei invitert ombord på Pagena, en tysk Ovni. Etter en bedre middag og fyverkeriet gikk vi ut på byen. I hovedgata var det konsert og bra trykk. Seint om sider kom vi endelig hjem til Fulmar, men det var umulig å sove i lyden fra konserter og discotek rundt havna. Etterhvert sovnet vi, men våknet igjen halv ni og da var fortsatt full musikk.

Festen har liksom bare fortsatt inn i det nye året og det er nesten umulig å få sovet før langt inn i de små timene. Skulle ønske vi kunne bytte ut musikken med deilig motordur, på vei ut havna med kursen mot Karibia. Men, men, vi smører oss fortsatt med tålmodighet og håper på å få delene så fort som mulig. Vi har hørt fredag - spørsmålet er vel da hvilken fredag?

Ellers går dagene til litt trening. Det er fint å jogge bort til en strand hvor det finnes noen apparater, og avslutte med en forfriskende svømmetur. Vanntemperaturen er ca +24C, litt kaldt ifølge de lokale...vi klager ikke. Turer rundt på øya, litt småfiks ombord - har bla. gjort rent undervannskroget på Fulmar - og så har vi plutselig tid til å lese og sove. Tar ferja over til naboøya i mårra hvor det skal være flotte turmuligheter.

Vi ønsker et riktig godt nyttår til dere alle!

God Jul ønsker vi fra Kapp Verde

2011-12-29T16:26:00.010+01:00

Så da ble det julaften i land likevel. Afrikansk jul - eller rettere sagt jul på afrikansk jord!

Etter å ha jobbet med motoren i noen dager og fått god hjelp av en lokal mekaniker og sønnen hans, fant vi ut hva som var galt med motoren. Skjeive veivstaker. Vi hadde en mistanke om dette og selv om det er alvorlig, ser det ut til at veivakselen ikke er skadd! Når det først går galt er er det jo viktig å være takknemlig for det som er positivt i allefall. Etter å ha bestilt deler fra Volvo Penta tok vi julefeire og krysser fingra for at DHL fikser delene hit innen rimelig tid!

Vi ryddet og vasket Fulmar, tok den årlige dusjen og fant frem finstasen. Vår julefeiring bestod i julefrokost på byen etterfulgt av lussekattbaking ombord. Kl 16 var vi invitert til Pia og Stefan på "Shaddock", en svensk seilbåt. Vi var 8 som feiret jul i lag. I tillegg til oss og Shaddock var det Pia og PG fra "Svea" og Filippa og Martin fra "Orkestern". Etter å ha spist julemat og drukket snaps m.m. ombord Shaddock, flyttet vi over til Svea hvor julbordet fortsatte med masse god mat og drikke til seint på natt. En meget hyggelig og litt annerledes julefeiring!

Våre venner Graeme og Chris på "Toots", en Ovni 395 har også vært her...og dratt igjen. Vi blei invitert ombord på en fantastisk tunfiskmiddag. De hadde en 3.besetning, Brian. Vi blir ikke veldig overrasket om han dukker opp for å kjøre 3-dagers hundetur til båten i isen. Ikke mer enn forventet venter vi fortsatt på deler. Dagene går med til fotturer i fjellene rundt Mindelo, kafébesøk, lese bøker og holde unna frustrasjonen over at vi har fått vann i motoren. Nå venter nyttårsfeiring. Vi planlegger å reise over til naboøya Santo Antão et par dager.

Er det noen som lurer på hva den lurvete firbeinte kar'n på ene bildet gjør der, så er det bare slik at den er en noe mer lurvete og mindre lokal versjon av bikkja vår Pirat - som er hjemme hos Liv i Longyearbyen!

Vi ønsker dere alle vel overstått julefeiring og et riktigt godt nyttår!

Til tropikene

2011-12-22T12:57:00.007+01:00

Endelig har vi kastet tampene og dratt fra Las Palmas. Etter nesten 3 uker i havn med fiks, bunkring og proviantering - og en god del slaraffenliv og sosialt samvær med mange hyggelige seilere i marinaen, satte vi den 10.desember kursen sørover med meste stopp Ilha do Sal. Det er en øy som tilhører øygruppa Kapp Verde, ca 800 nm unna. Seilasen sørover gikk i starten helt etter boka, men spenninga tok seg opp mot slutten. Været de første dagene var grått og trist. "Harmattan" fra Sahara lå på, noe som medfører sandstøv i luften og dårlig sikt. Månen var heldgvis nesten full så vi hadde noen helt fantastisk fine nattevakter.

Første natta hendte noe heldt absurd. Vi ble nesten overkjørt av et mindre tankskip, underkant av 100 m. Han passerte oss parallellt, men fant plutselig ut at han skulle senke oss. Erik trodde ikke helt sine egne øyne da skipet forandret retning og plutselig la seg på kollisjonskurs. Vi har tidligere hørt historier om skip som har prøvd å skremme eller jævles med seilere, og tenkte at dette kanskje var noe slik. For å være på den sikre siden ventet han til skipet ikke mer enn maks 30m bak oss da han la om hardt til barbord. Skipet fosset forbi på kloss hold med lysene av og ikke en lyd på VHFen. Hvis han ønsket å skremme oss så gjorde han jammen en god jobb skal jeg love! Heldigvis dro han videre sørover og forsvant i natta.

Været ble bedre de neste dagene og vi gjorde god fart sørover i store og fine dønninger. Vi fikk flere flyvefisk på dekk i løpet av turen, alt fra 2-20cm lange - skikkelig kule skapninger. Inne i en bølgetopp så vi en Djevelrokke "fly" avsted. Ellers så vi skildpadder, delifiner og nattestid den villeste morild. Det var som å seile i en pool med belysning; digre runde "klumper" som lyste og lynte grønt, "vanlig" morild, lysende fisker og blekksprut. Helt magisk! Vi bakte lussekatter på på Lucia og hadde det rett og slett veldig kjekt ombord.

Da den relative vinden ikke var kraftig nok slik at "Karlsson" kunne gi oss nok strøm, kjørte vi motoren en time for å lade batteriene etter ca 5 dager til sjøs. Når vi neste dag skulle starte opp på nytt var det tverrstopp. Sikringa til starteren hadde gått og når Erik sjekket motoren manuelt ville den ikke gå rundt. Vi hadde da ca et døgn igjen til Sal. En øy uten havner for småbåter og heller dårlige muligheter for å få fikset noe som helst. Så vi satte kursen mot øya Sao Vincente hvor byen Mindelo ligger. Vi hadde da ca 140 nm igjen, og med normal seilføring ville vi ankomme midt på natta noe vi helst ville unngå med motor som ikke funka og ukjent havn. Valget blei da å tåmodighetsseile med en liten flik av genoaen. Vi seilte i 2-3 knop i nesten 2 døgn i perfekte seilforhold - noe frustrerende.

Vi ankom Mindelo om formiddagen lørdagen den 17. desember i sol og ca 30 varmegrader med en nydelig bris i hekken. S/Y "Ninita" (en båt vi har blitt kjent med) var heldigvis der og seilte bak oss som back-up siste biten inn til ankerplassen. Vi loffet opp og droppet anker uten å spille ping-pong med båtene som lå for anker. Ikke værst! Ikke lenge etterpå fikk vi tauhjelp inn til flytebrygga i marinaen. Vi vinket av Ninita som satte kursen mot Karibia.

Nå er det først og fremst en skikkelig lettelse for oss å ligge trygt til kai. Nå skal vi nyte landlivet og samtidig fokusere på å få reparert motoren!

Kanarieøyene Del 2

2011-11-25T21:24:00.008+01:00

Santa Cruz er helt greit, men etter enda en uke her var det jammen godt å dra videre. Vi dro sørover langs østkysten av Tenerife til El Medano, hvor Eivind, Eli-Marie, Tor, Ragne, Yngve, Mikkel, Tuva, Kaia, Nils og Helleik var på ferie. Vi fant en fin ankerplass innen gangavstand til landsbyen. Her lå vi trygt for nordøstvinden på 6m dybde med krystallklart vann, Teide i bakgrunnen, sandstrand 100m unna, store og små pirater på besøk og gode muligheter for løping, lek og bad - akkurat som vi vil ha det! Veldig koselig å henge med gjengen på land og det var litt kjipt å måtte dra videre.

Etter 3 dager ved El Medano dro vi mot Gran Canaria. Planen var å ankomme Las Palmas etter "ARC'en" hadde forlatt havna. ARC'en er en slags konvoi/regatta over atlanteren og det var i år ca 250 båter som deltok. Dette betyr at havna i Las Palmas - som har det meste en kan tenkes trenge før overfarten - er stappa full frem til dagen de drar. Deretter blir den rakt full igjen pga alle båter som ønsker å komme inn etter ARC'en. Uansett. Vi dro fra Tenerife, men da vi ankom sørkysten av Gran Canaria valgte vi å ikke gå direkte til Las Palmas, men gå inn til Puerto de Mogán. Mogán er så turistifisert som det går an å bli - men samtidigt er det en veldig bra og koselig havn. 2 netter her og deretter dro vi til Las Palmas.

Vi har nå vært i hovedstaden til de østlige kanarieøyene i fem dager og både vi og Fulmar er klare for å komme oss ut på bølgan blå igjen. Hvis været tillater drar vi mot Kapp Verde i midten av neste uke. Regner med ca ei uke på å komme dit og så ser vi hvor lenge vi blir. Etter Kapp Verde venter kryssinga av Atlanteren og Karibia en gang rundt nyttår. Får se om vi får oppdatert bloggen før vi forhåpentligvis er kommet oss over. Hvis ikke passer vi på å ønske dere alle en riktigt god jul og godt nyttår!

Kanarieøyene Del 1

2011-11-11T20:46:00.000+01:00

Vi har nå væt her nede i over en måned, tiden flyr! Etter å ha montert "Langemann", vårt nye vindror, dro vi til Fuerteventura. Vi gikk ut fra havna og satte seil. Så fikk Langemann ta styringa og han gjorde en utrulig god jobb hele veien til Fuerteventura som vi ankom i underkant av 1 døgn senere. Vi krysset hele veien i liten kuling og mye sjø, men dette var ikke noe problem. Nå kan vi jo gjøre masse annet ombord enn å stå ved roret, ikke værst!

Vi gikk til fiske/turistbyen Morro Jable på sørspissen av Fuerteventura. Her møtte vi Lars og Karin som var på surfeferie. Ferie i ferien! Været var konstant bra og vannet akkurat passe varmt. Vi leket oss i bølgene hele dagene og stupte i seng tidlig nesten hver kveld. Helt konge!

Lars og Karin måtte dessverre hjem til hverdagen og vi ble igjen noen dager før vi atter satte kursen mot Tenerife.

Vel tilbake i Tenerife var ferielivet over og den harde hverdagen sto før dørren. Vi tok storservice på motoren og monterte biminitop over cockpit samt sydde ferdig leveggene. Nå er Fulmar snart rede for de store hav. Noen småting gjenstår - men slik vil det alltid være.

Kanarieøyene og nytt mannskap

2011-10-28T15:19:00.003+02:00

Etter en uke her på Tenerife setter vi nå seil for Fuerteventura. Vi ankom øyene i gråvær og lett regn, ikke helt hva vi forventet. Men deretter har sola skint hver dag. Vi hadde planlagt å bruke denne uke på fiks. Men det har også blitt tid til litt annet. Vi har kjørt rundt hele Tenerife og turistet litt. Glemte kamerat ombord...

Ellers har vi fått enda et nytt mannskap, et Windpilot Pacific vindror. Han har ikke fått noe navn enda. Dåp blir nå på tur til Fuerteventura.

Madeira

2011-10-17T00:27:00.009+02:00

Madeira Grande er den største øya i øygruppen Madeira. Vi seilte hit torsdag og siden havna i hovedstaden Funchal var full av Mini Transatbåter, la vi oss for anker i Baia da Abra på sørøstkysten. Da vi skulle bade oppdaget vi at vår fantastiske ankring lå rett oppå reviret til en familie med Trigger Fish. For noen hissigpropper! Vi fikk jammen ikke duppet stortåa før de var der og prøvde og bite oss.

Maderia er flott. Her er høye og bratte fjell og utrulig grønt. Det vokser blomster, busker og trær overalt. Øya er kjent bla for sine levador - vannkanaler som er konstruert i fjellsidene for å transportere vann fra sjøer og reservoarer i fjellene til platasjer etc. Dette nettverk med levador er populære turveier. Noen er breie og solide og andre små og eksponerte. En må nok nesten ha vært her og sett disse for å skjønne hvilket vanvittig strev det må ha vært å konstruert dem. Mange mennskeliv gikk også tapt i prosessen.

Vi har også vært oppe på de høyeste toppene som er knyttet sammen av turstier, bokstavlig talt hogget ut av fjellsidene. Området som utgjør hjertet av øya er meget bratt og kupert og er kjempeflott. Landskapet er villt og hadde ikke fjellene vært så løse ville det kunne ha vært et virkelig flott klatreområde.

Ellers er øya veldig turistifisert på godt og vont. Her i havna spiller trubadurer klassiker natten lang til blanded fornøyelse for besetningen på Fulmar. I morgen setter vi kursen for Tenerife, ca 2-3 dager unna. Har vært topp å komme hit men nå er vi klare for havet igjen.

Porto Santo

2011-10-13T08:08:00.002+02:00

I vår gamle seilguide som vi fikk av Noatun står det at Porto Santo egentlig bare er den vesle naboen til Madeira, som er mye mer spennende - men det er ikke riktig. Vi har nå vært her i 4 dager og storkoser oss. Øya er kupert og har på trass av ørkenpreget en god del vegetasjon. Sørsiden er en eneste stor sandstrand mens kysten ellers er vill og bratt. Det er flere små fjell med opp til 500m høyde og det er gode turmuligheter.

Havna domineres av langturseilere og en snakker fort bort både 1 og 4 timer med naboerne på brygga. Den svenske langturseileren Sven Yrvind er her med sin egenkonstruerte 20 fots båt Bris (Se bilden med den gule seilbåten). Han dro videre sørover dagen før oss, men med kurs for Martinique - ca 2 måneder unna!

Vi har også tradisjonen tro malt "vårt" bilde på moloen. Tror ikke det vært så mange malerier med hundespann her tidligere...

En smak av Atlanteren

2011-10-10T14:47:00.010+02:00

Vi sitter i skyggen i havna i Porto Santo: 33N, 16W. Sola skinner og det er deilig varmt. Havet er grønnblått, krystallklart og ca +23C varmt. Vi ankom den lille øya Lørdag førmiddag etter ca 3,5 døgn og 500 sjømil fra Portugal. Seilasen var kjempefin. Vi startet fra Peniche med lett medvind og fløy Parasailorn. Etter et døgn løyet vinden noe og vi berget seil, badet og fisket. Det er rart å svømme rundt båten når en har 5000m vann under seg. Ca 22 grader i vannet og helt krysstallklart. Vi fanga vår første tunfisk, en Golden Tuna, som vi ovnsbakte. Det går helt fint å fiske i ca 5-6 knop, men raskere enn det så har ikke vi hatt noe fiskelykke!

Siden vi stort sett hadde vinden i hekken det første døgnet og at det var litt lite vind for at vinmølla kunne lade tilstrekkelig måtte vi starte motoren for å lade batterier 2 ganger under seilasen. Begge gangene fikk vi besøk av hval og delfiner. Delfiner er alltid god underholdning og kommer ganske ofte og leker seg langs skrogsida. Det er mer uvanlig at hval gjør det samme - kanskje heldigvis for det. Men ved et tilfelle hadde vi en type hval på lengde med båten som oppførte seg nesten som en delfin. Vi hadde da ca 7 knop fart og denne hvalen hadde ingen problem med å innhente oss og passere oss. Så ut som han "surfa" i bølgetoppene bak båten før den for forbi oss i full fart. Helt utrolig opplevelse!

Etter litt tok vinden seg opp igjen og vi seilte i mellom 22-30 knops vind de neste dagene til Porto Santo. Bortsett fra at det var noe urolig sjø så var det en behagelig seilas. Vinmølla fungerer som den skal, og klarte det siste døgnet å utligne strømforbruket vårt. Så langt står vi stort sett ved roret og bruker autopiloten mest ved behov. Fordelen med dette er at vi får se mye hval og delfin. I tillegg på denne etappa av turen så vi flere skilpadder. Vi ankom Porto Santo på formiddagen. Ei øy med nesten ingen trær og noen spisse fjell. Kunne få visse assosiasjoner til hjemmehavna vår!

Vi seilier inn i 30-tallet

2011-10-03T15:09:00.006+02:00

Seilasen fra Bayona sørover ble en dieselslukende historie. Ok, vi seilte noe og motorseilte for det meste så veldig mye diesel gikk det likevel ikke. Men det er jo liksom litt nedtur å måte bruke motoren. Men nå er det bare om å gjøre å komme seg sørover fordi det blåser stadig fra sør og det skal i følge værvarselet gjøre det enda en god stund. Men, vi har i hvertfall seilt inn i 30-tallet. Nå skal det bare bli sol, varme og medvindsseilas i mange måneder fremover... Vi endte opp med å seile likt med Håkan og Birgitta på Noatun. Var en ny opplevelse å ha naboer på sjøen. Trivelig å ha en båt å feste blikket på og noen å snakke med på VHFen av og ttil. Planen var å gå til Cascais utenfor Lisboa men vi endte opp med å gå til Peniche etter halvannet døgn på sjøen. Bra valg som vi får takke Noatun for. Ellers går livet ombord sin stille gang. Jeg henger opp vasketøy, lager mat, syr, seiler og prøver å holde Solfrid aka Captain Blythe i godt humør. Vel en tør jo ikke annet når hun setter stålblikket sitt i en :)

Vi er nå i Peniche i Portugal. Peniche er en fiskehavn med et gammelt fort og finfine strender for bølgesurfing. Her er superkoselig. Ikke så turistifisert og litt deilig slitt, som en by som preges av industri ofte er. Virker som folk her har mye empati og vi blir vel mottat og bemøtt overallt. Portugiserne her snakker sjenerelt bedre engelsk enn for eksempel hvor vi vært i Spania eller Frankrike. Om dette faktisk er tilfelle er bare tilfeldighet gjenstår å se. Uansett så liker vi oss veldig godt her i Peniche. Værmeldingen er god for seiling mot Madeira i morgen, dessverre... Det er med blandede følelser fordi her har vi også en ypperlig strand å lære å surfe bare 20min fra Fulmar.

Første dagen her skulle bare Sol surfe da jeg burde ta det med ro ifht. syinga i pannen (infeksjonsrisiko) og at jeg var litt forkjøla. Det var veldig kjipt å bare se på, men selvfølgelig skikkelig moro at Sol er igang. Vi lå på bøye og etter at vi kjørt ut med jolla bestemte vi oss for å gå inn til havna. Jeg følte meg likevel litt flink som hold meg unna surfing og bading på dagen. Vi startet motoren og i mørkeret gikk vi inn mot havna. Da sa det plutselig FLRRRRLRLRLRR. NEEEEI! Tau i propellen. Jeg hadde sjekket nøye, men ikke nøye nok. Det lå et pick-up tau fra en annen bøye skjult helt inn under skrogen som jeg ikke sett i mørkeret. Var bare å få på seg maske og hoppe uti. Så mye for å ikke bade. Heldigvis valgte jeg jo å bade i havnebassenget som er stappa fullt av døde fugler og fisker og alt mulig annet gørr som renner ut av fiske og verftsindustrier, kjempebra for et sår som ikke grodd. Det ironiske var at vi samme dag snakket om å kjøpe en dykkerlykt da den vi har faktisk er en lommepenn som tilfeldigvis er vanntett.

Heldigvis satt ikke tauet så veldig godt fast og etter litt knoting i mørkeret samt en vill kamp mot oppdriften i våtdrakten (endte opp med att jeg sto oppogned på alle fyre på undersiden av skroget, med lykta i munnen og lirket løs tauet med halen min - eller det føltes i hvertfall slik ut) klarte jeg å få oss løs. Dette er selvfølgelig hemmelig så vær så snill og ikke fortell noen!

Delfiner

2011-10-01T14:55:00.000+02:00

Det er så mye delfiner her så vi må bare tilegne de et eget blogginnlegg. De kommer som torpeder fra alle bauger og kanter. Noen ganger kommer de bort, kikker litt på oss og drar videre. Andre ganger blir de i timesvis og leker seg rundt båten. Noen spruter vann på oss når vi står på ripen og andre er litt mer sky. Ligger man i forpiken kan en høre sangen deres gjonnom skroget. På nettene kommer de som fluoroserende raketter gjennom vannet, belyst av morild og stjernenes refleksjoner. Det er helt magisk. Det er noe berolignede og trygt over disse dyrene og en blir glad av å få besøk av dem. Legger ut noen av bildene vi tatt de siste dagene.

Galicien

2011-09-28T14:23:00.002+02:00

Neste dag, den 23. som er Solfrids bursdag gikkvi sørover mot Bayona. Men det var så innmari mye fiskebruk og så vi valgte å gå inn til Camarinas like nord for Cabo Finisterre - enden på den gamle verden. Vind hadde vi uansett ikke mye av, vi fikk seilt noen timer men ellers ble det en god del motorseiling. Vi ankom Camarinas i mørkeret og endte opp med å ligge i havna selv om vi planlagt å ankre. Pyser. Camarinas er en koselig liten fiskerlandsby. Vi ble her hele 3 netter da det ble sydlige vinder hele helgen. Men det gjorde ikke noe, vi koste oss og slappet. Sol er litt forkjøla og jeg er lat, så det var deilig. Både Perle og Emma var her så det ble mye båtsnakk.

Vi feriet også Solfrids bursdagsdag med bla. blekksprut og andre lokale...delikatesser...

Mandag morgen dro vi sørover mot Bayona. ca 75 sjømil og en laang dag. Vi startet grytidlig for å kommer frem i solnedgang. Omtrent 1 timme ut i mørker og dønning klarte jeg, litt nyvåken og i ulltøffler, å finne på å klatre opp på targabøylen for å fikse litt med Karlsson, og deretter stupe på hodet ned i cockpit. It seemed like a good idea at the time.... Vel konsekvensen ble masse blod og noen regler jeg ikke tenker gjengi her. Heldigvis hadde jeg en tykk lue på hodet som tok en del av støyten. Men det ble likevel et bra kutt og noe for skredderen å fikse. Vi fortsatte sørover et par timer og gikk så inn til Porto Finisterre. Det var i grunn en bra ting at jeg trynte for her var det kjempefint. Vi fant etter litt spørring sykestuen og de hadde nok ikke sydd noen på en stund for de tok 2 legere ca 30min å finne frem nål og tråd. De snakket ikke engelsk og jeg snakker jo ikke akkurat flytende spansk, i tillegg fikk jeg en papirduk over ansiktet så jeg ikke kunne se om de prøvde å kommunisere med meg eller snakke med hverandre. Men det gikk fint likevel. 7 stygn og et glansbilde ble det.

Etter pitstop Finisterre fortsatte vi sørover. Mot kvelden var vi så trette og det var fortsatt et langt stykke igjen til Bayona så vi valgte å ligge for anker i en vik ved San Vincente. Deilig å ligge nedpå å bli vugged til sømns av dønningen.

Neste dag gikk vi de siste 25 sjømilene for motor i sol ned til Bayona. Denne delen av Spania er kjempeflott, fjorder og fjell (eller små fjell i hvertfall). Ligner nesten på norge untatt at temperaturen er "noe" høyere. i Bayona lå Noatun så det ble enda en kveld med rødvin i cockpit.

Vi går mot syden!

2011-09-22T14:00:00.001+02:00

Vi la ut fra Les Sables i sol og en fin NV vind. Vi krysset vestover i 10m/s og litt rotete sjø og skipperen trengte et par timer for å sette sjøbein. Mens Sol, like urokkelig sjøsterk som vanlig, tok seg av matlaging sto undertegnet ved roret. Vinder dreide etterhvert og løyet noen timer før den tok seg opp og lå superstabilt i hekken de neste 2 døgnene. For en fantastisk seilas. Sol, forholdsvis varmt, masse delfiner og hval (bla. finhval på nært hold) og en deilig vestlig dønning på kanskje opp til 5m bølgehøyde men 100-150m mellom bølgetoppene, så en bare merker at horisonten blir nærmere eller lenger unna.

Siden vinden var så bra droppen vi Gijon ca midtveis og styrte rett mot La Coruna på "NV-hjørnet" av Spania isteden. Turen ble nå et døgn lenger og vi fikk litt friskere vinder det siste døgnet. Mye fiskebåter og fartøy siste natta på tur in mot den spanske nordkysten, av og til vanskelig å følge med på disse da de ofte skifter kurs og forsvinner ur sikt i dønningen.

Vi ankom La Coruna torsdag ettermiddag med frisk vind i hekken som løyet inne i byen hvor sola også viste seg. Bra by, en ligger i hamna helt inne i gamlebyen. Kulest av alt var at her lå plutselig andre langturseilere. Vi har jo nesten ikke sett til noen andre båter som skal sørover og av og til føler vi at vi ligger allene i forlatte småbåthavner som nærmest stengt for vinteren. Bla. møtte vi en norsk familie på "Perle" en HR36 og to svenska par på hhv. "Noatun" en Långedrag 44 og "Emma" en HR 42. Veldig koselig å ha litt andre seilere rundt seg. Nå er vi endelig ifatt sommeren!

La Rochelle og 2CV

2011-09-19T13:45:00.000+02:00

Vi har ventet og ventet på malervær og ikke minst på maling! Verftet lovet å utbedre noen små lakkskader og dette var jo topp. Men dessverre har dette dratt ut noe på tiden og vi føler at høsten har fanget oss inn igjen. Det regner en god del og varme er noe vi husker svakt. Vel vi surfer (eller plasker rundt som to slappe seler), jogger og fikser med Fulmar.

Men midt i tristessen (ok så gærn har vi det ikke) kom Hans og Steinar fra Lange Maritime (som forhandler Ovni og RM i norge og som vi kjøpt Fulmar gjennom) på besøk. De var på båtmessen Grand Pavois i La Rochelle og tok turen innom for å si hei. Veldig hyggelig! De hadde med norsk øl og snus og vi fikk faktisk låne Hans sin Citroen 2CV fra 1978 og så fikk vi gratisbiletter til messen. Helt konge! Så vi kjørte ned samme ettermiddag og så på båter. Bosse som representerer Lange Maritime i Sverige var også der og det var veldig trivelig å møte ham igjen. Vi spiste middag i den veldig pitoreske byen og så kjøre Sol hjem de ca 10 milene til Fulmar i nattens mørke i det villeste regnvær. Men 2CV'n klarte det galant, til tross for kalesjetak og 33 års patina :)

Malingen ble endelig ferdig fredag kveld og i morgen, mandag drar vi! Værmeldingen ser bra ut og vi sikter på å gå til Gijon på den nordspanske kysten, ca 250 nm.

Alpene og båtfiks

2011-09-11T23:46:00.005+02:00

Da vi fant ut at vi måtte vente over en uke på litt deler og at det likevel var mye billigere å ligge på land enn i vannet bestemte vi oss for å ta en liten tur til Alpene. Var jo noen uker siden vi så fjell og det kriblet litt i kroppen etter motbakker og annet "moro". Dette var jo et økonomisk fornuftig valg da vi nå uansett ikke hadde et sted å bo og billeie faktisk er billigere enn hotell. Og det er ikke til å tru hvor godt en faktisk bor i en Peugot 308, spesielt når en glemmer sovepose og ullteppe ombord i båten.

Men men, vi overlevde kalde netter ved å skru på motoren et gang eller to og som bonus tok vi faktisk inn på billighotell et par netter.

Da vi ikke helt visste hvor vi skulle ringte jeg min kompis Bjørn som bor i Sveits. Bjørn var gira på å få besøk så vi dro til Lausanne ved Genevesjøen hvor vi møttes. Bjørn ankom med et litet propellfly og tok oss med på flytur over alpene - maksimalt kult! Det var en opplevelse for livet å fly mellom fjell og daler og kjenne på litt turbulens, "Zero G" og til og med få lov til å fly litt selv.

Deretter dro vi til Champery hvor det pågikk VM i mountainbike. Vi gikk litt i fjellene og nøt Sveits flotte natur. På ettermiddagen dro vi til en fantastisk restaurant høyt opp i fjellsiden over Valais og spiste og drakk god lokal mat og vin. Natten tilbrakte vi på Col de Grand St. Bernhard, 5m høyere enn Galdhøpiggen.

Etterpå dro vi til Chamonix via Italia og Cormayeur. Været var ikke på topp de dagene vi var i Chamonix så klatreutstyret ble ikke brukt. Men vi fikk flere fine gå/løpeturer i fjellene og det er jo artig å bare være her å kjenne litt på atmosfæren.

På tur "hjemover" møtte vi Lars og Henrik som var og syklet Downhill i noen uker - veldig hyggelig! Etter å ha krysset Frankrike atter en gang kom vi tilbake i Les Sables. Vi sjøsatte Fulmar og har siden brukt dagene på vårt nye faste mannskap, Karlsson. Karlsson er en vindgenerator (dvs han generer strøm av vind, han generer dessverre ikke vind - det är lätt att ta fel på sånt Linn, det ska du inte skämmas över ;-P ). Nå venter vi bare på malevær så skal vi flikke litt på toppstrøket og så drar vi sørover. Men høsten står for døren og været blir mer og mer usikkert for hver dag så vi får se når vi kommer oss av gårde.

Tilbake til Biscaya

2011-08-29T23:18:00.002+02:00

Sør for Bretagnes "tre fingrer" begynner Biscaya bukten. Mange seilere som skal sørover velger å krysse hele bukta ute på dypt vann hvor bølger og strømmer skaper mindre uro i tilfelle dårlig vær. For vår del gikk ferden langs kysten i den nordlige del av bukta da vi skaulle til Les Sables d'Olonne hvor Alubat verftet ligger. Her var planen å få Fulmar på land for stell av undervannsskorget etc.

Vi fikk noen fine dager med god vind og bra vær, helt utrolig! Fra Camaret passerte vi Raz de Sein med tordenskyer rundt oss, men aldri over og i løpet av ettermiddagen klarnet det opp samtidig som vi fikk delfiner som danset en god stund foran baugen. Ved kveldningen rundet vi sørmerket ved Eckmühl fyr og seilet inn i Benodétbukta hvor vi ankret opp utenfor byen Benodét. Her var det fest og vi satt i cockpit og hørte på livemusikk halve natta. Neste dag fortsat vi til øya Belle Ile - den vakre øya. Og slik navnet antyder er her meget vakkert. Port Sauzon på nordspissen av øya er en virkelig perle.

Vi fortsatte deretter mot Ile de Yeu som vi besøkte sist vi var her. Denne gang kom vi inn i godvær, i lys og på riktig tidevann. Her fikk vi et par knallfine dager. Vi avsluttede denne del av seilasen med sjarmøretappen på 27nm inn til Les Sables. Fulmar fikk vi på land dagen etter - så enkelt!

Bretagne

2011-08-25T14:10:00.000+02:00

Seilasen fra Guernsey til neste planlagde stopp - Camaret-sur-Mer var på ca 130nm, så planen var å seile gjennom natta. Vi hadde fin vind og gjorde god fart sørover men rundt midnatt fikk vi tordenvær på alle bauger og kanter. Den kullsorte natte ble avbrutt av blendende lyn og det var både dramatisk og vakkert. Heldigvis hadde vi det værste tordenet på god avstand. En gang i løpet av småtimene seilte jeg rett inn i en rekke bøyer som plutselig åpenbarte seg ut fra intet. Kjemperart og i hvertfall ikke merket av på sjøkartet. Været var litt rufsete; redusert sikt, liten kuling og 1-2m bølger. Ble helt forvirret. Vi ble i Amsterdam advart mot vindmølleparker under oppsetting i hele kanalen og trudde dette kanskje var en slik. Helt ulogisk... Fult rorutslag 180 grader og hjernen på høygir. Prøvde å gå bak og rundt det hele men nå var det jammen bøyer overalt rundt oss og vi kom for f#&n ikke nærmere. Hjernen koker. Peis på vi kommer nok ut av dette snart! Ingenting skjer. Hjernen fordamper! Nei, skitt au, vi driter i dette snur og bare seiler dit vi skal. Vi jakter jo spøkelser eller noe!?

Vi snudde og gikk tilbake. Nå var det bare et par bøyer og ellers bare mørket. Kjemperart. Vi seilte videre uten problem og ankom Camaret om ettermiddagen i sol og lett bris i hekken. Nattens episode som en tilbakelagt og noe uklar gåte. Det som skjer på havet er ikke til å tru...

Bretagne er ellers superflott. Hvis en ser vekk fra grøsserhistorier om stormer, tidevannstrømmer som drar ned skip, kvasse klipper og hårete kvinnfolk, er det utrulig flott her. Vanntemperaturen øker for hver sjømil (nesten) og det blir tettere mellom palmetrærne. Vi har faktisk vært på stranden og brukt solfaktor! Har fått testet vår lille kite som gir mersmak.

Guernsey

2011-08-22T14:03:00.000+02:00

En liten visitt til "GB" - en av de små kanaløyene. St Peter Port, som er hovedsete for "the Bailiwick of Guernsey" er utrulig koselig. Men det er også ganske fasjonablet og "litt" snobbete. Vi har klart å unngå høysesong så her er nå akkuret passe med folk og båter. Ankom med vind og strøm i solnedgang og ble meget godt mottatt av havnepersonellet. Vi fant rakst en passe ufasjonabel pub med dito klientell. Guernsey er tax-free så vi passet på å handle noen småting og å fylle diesel til den deilige summen av 7 NOK/L, deilig...

Normandie et la Manche

2011-08-20T13:41:00.000+02:00

Etter å ha ladet batteriene noen dager på land var vi nå klare for å fortsette ferden sørvest. Turen langs Holland og Belgia gikk enkelt og greit unntatt noen close encounters med digre containerskip i nattens mørke. Når et 250m skip som gjør 25kn blåser i bastubaen sin så det rister i hele båten og du får bakoversveis i cockpit. Da skjønner du at du bør komme deg vekk litt kvikt. Etter å ha sett hvor utrulig mye fiskebruk som ligger ute har vi også besluttet å holde oss mest mulig til dagsseilaser - kun flaks at vi ikke har "tatt med oss" noe garn el. sørover.

Etter å ha rundet Cap Gris-Nez - eller grisetrynet som det jo egentlig heter - og kommet utenfor kysten av Normandie, føler vi at vi virkelig har kommet sørover. Vi stoppet i fiskebyen Boulogne - hvor vi på en bytur fikk gratis dusj av tidenes tordenvær, fortsatte til den koselige byen Fécamp, forbi bla. Omaha og Juno beach, videre til Cherbourg. All seilas i kanalen eller La Manche som den heter på fransk, styres av tidevannet. Mange havner er kun tilgjengelige et par timer før og etter høyvann og det er viktigere å følge tidevannsstrømmer enn vindretning. Normandie er flott og vi nyter livet med café creme og croisson du beurre.

Amsterdam og Muiden

2011-08-16T13:12:00.002+02:00

Etter å ha sovet noen timer fredag formiddag, dro vi inn til Amsterdam hvor vi møtte Maaike, som hentet oss i sentrum med egen kanalbåt! Dette var helt utrulig kult. Maaike som jobber som kanalbåtkaptein om sommeren hadde lånt båten og tok oss på VIP tur rundt i kanalnettverket er selve livsnerven til byen. Været var på topp og dette ble virkelig en dag å huske! Innmari dumt at vi ikke hadde med kameraet.

Etter to netter i den forholdsvis kjedelige havna i Ijmuiden bestemte vi oss for å gå gjennom Noordzee kanalen, gjennom Amsterdam til Ijmeer og Muiden hvor Maaike og Ted bor. En må passere 2 sluser og det er spesielt å møte alt fra små kanalbåter til store tankers langt inne på land mellom kuer og vindmøller. På tur inn mot Muiden seilte det en gammel og fin Lemraak med politieskort. Rart tenkte vi, kanskje de har motortrøbbel og skal ha hjelp med å legge til kai..? Vi seilte videre og inn mot gjestehavna i Muiden ankom vi samtidig med Lemraaken. Vi krysset freidig mellom skipet og politieskorten, vinket glatt og smilte. De vinket også men politiet så noe mer bryskt på oss. Etterpå da Maaike så hvilken båt det var kunne hun informere oss om at det var Dronning Betarix som var ute med skipet hennes "Den Grøne Drage".

Muiden er et kjempekoselig sted med kanal og slus, gamle hus og kulturlandskap. Vi ble utrulig godt bevertet av Maaike. Høydepunktet var mandag kveld da Maaike inviterte på grillaften i hagen. Hele mannskapet på Noordelicht; Sonja, Barbara, Jackie og Barbaras kjæreste Remko kom også. Helt merkelig å se disse mennsker i sommerklær, bland trær og grønske. Også var det sinnsykt kult å gå på pub med Maaike; her er det en litt annen hundepolicy - rett inn med 4 bikkjer for å drikke øl - helt vanlig her!! Pubeierns kåte kjøter blei kasta ut da han prøvde å antaste et par av de besøkende damene!

Rundvask over Nordsjøen

2011-08-13T19:32:00.000+02:00

Været hadde jo vært si som så hele helgen i Stavanger. Men mandag kveld skulle del endelig bli nordlige vinder i noen dager. Ok, det var meldt NV stiv kuling, men bare en får vinden fra riktig vei så er det ikke så nøye hvor mye det blåser - i teorien. Søndag kveld oppjusteredes værmeldingen til sterk kuling 18 i kastene og bølgehøyde på 5-6m. Mandag var værmeldingen sterk kuling 20 med bølger på 8-9m. Hmm, vel alternativet var å bli i Stavanger noen dager og vente inn SV liten kuling, så det var jo egentlig ikke noe alternativ. Vi sjekket rigg og dekk. Pakket, surret, sikret, bunkret og provianterte. Kl 16 seilte vi ut fra Stavanger. Mandag natt ble fin og tirsdag morgen våknet den meldte NV vinden til liv. Været var bra med sol, lette skyer og god sikt. Vinden økte på og bølgene ble større og større utover dagen.

Plutselig ble vi overrasket av en rar bølge som kom fra "feil"kant. Den brøt rett over cockpit og la Fulmar godt ned i sjøen. Sol som sto ved roret ble slengt omkull og hele cockpit fyltes med vann på et blunk. Nedgangsluken var ikke på - for der sat jeg - og både jeg og salongen fikk seg en skikkelig rundvask...av saltvann. På med luken og lensepumpen!

Vi satte stadig nye fartsrekorder ut over dagen. Det var med skrekkblandet fryd, men jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg litt till natta og hvordan det ville være og styre når en ikke ser hvor sjøene kommer fra. Vinden klatret helt opp til 22-23m/s og bølgene ble bare større og brattere. Like før mørkeret senka seg kom et set med noen digre beist av bølger. Vannvegger som brøt fra topp til tå. Nedfor den 1. bølgen kom vi på skrå og jeg trodde vi ville få vasket mastetoppen også, men Fulmar bare rullet av. Så fikk vi baugen riktig vei og utfor den neste bølgen gikk det jammen unna: 17,4kn! Dette er nå vårt nye fartsrekord, men om det å falle ut for en 10m høy bølgekam regnes som seiling vete katta!? Jeg har i hvertfall ikke noen ambisjoner eller lyst å prøve å slå dette rekord.

Natta ble ikke så værst likevel. Bølgene ble lengre og brøt mindre og vinden stabiliserte seg på mellom 18-20m/s. Neste dag fløy vi avgårde sørover i regn og rusk. Det regnet så hardt at det til tider ikke var mulig så se noe. Men det virket som det værste var over. Torsdag morgen nærmet vi oss le kyst utenfor Holland. Men vinden ville ikke løye. Kysten her er ekstremt langgrunn og full av sandbanker og tidevannstrømmer og ikke fristende å gå for nært i slik vær i det hele tatt. Heldigvis har vi venner i Holland som virkelig kan dete med seiling. Så vi ringte Maiike for å få litt lokalinfo. Vi fikk dette og en ferst værmelding. Vinden skulle ikke ned før neste dag da den vill løye til mellom 10-15m/s. Men det er alltid godt med nyheter og dette ga oss ny krefter - for vi var noe slitne nå.

Vi krysset sørover langs kysten mot Ijmuiden og Amsterdam. Sikten var heldigvis ganske god og dette er viktig for det er utrulig masse skip, plattformer, vindmølleparker og annet her. En må virkelig følge med, men det er litt moro at det skjer ting rundt en også. Ca kl 09 ankom vi Ijmuiden. Her sjekket vi inn og somnet deretter momentant.

Vestkysten

2011-08-08T20:46:00.002+02:00

Fra strålende sol i Ålesund gikk vi rett inn i tett tåke. Det var meldt SV 12 neste dag ved Stadt så vi bestemte oss for å peise på for motor. Ble en tung natt med mye gynging og null sikt og det var godt å ankre opp like nord for Måløy utpå morgenen. Vi jobbet oss deretter sørover til Askvoll hvor vi ble i 2 dager og hengde med Eivind, Eli Mari og deres sønn Tor (supergutten som bare smiler!), samt familien til Eivind. Skikkelig koselig.

Deretter seilte vi sørover i sol og bris i hekken, endelig en dag uten ullundertøy! La oss for anker på Fedje og fortsatte så neste dag til Askøy seilsenter, utenfor Bergen, hvor vi la Fulmar over helgen. Vi skulle nemlig en tur til Lillehammer via Beitostølen for å delta på konfirmasjonen til Solfrids tantunge Marte. Det ble en superhelg i sommervær med fjelltur, lek og moro, knallgod mat og kaker, hyggelige folk og en fin konfirmasjon. Vi kom ikke tilbake til Fulmar før tirsdag kveld, men dro da rett sørover. Vi lå for anker sør for Flesland første natten og neste natt lå vi på Røvær utenfor Haugesund. Kan anbefalles! Så kom vi endelg til Stavanger. Her ble vi hele helgen pga været. Men Stavanger er superfint så det var i grunn bare bra.

Ålesund og familiebesøk

2011-07-25T18:26:00.000+02:00

Fra Maunsundvær gikk vi sørvestover mellom Hitra og Smøla. Vi la oss i uthavn ved et spøkelseshus på sørsiden av Trondheimsleia, skikkelig rart sted. Men vi fikk ørnebesøk ved båten og ørner er kule så alt var egentlig helt fint. Dagen derpå fortsatte vi over Hustadvika til Bud. Neste dag fortsatte vi for motor mot Ålesund. Skikkelig kjedelig å gå for motor. Men slik er det, dette moderne seilerlivet; styrt av avtaler og tidspunkter :) Vi ble passert av en rekke seilbåter (også for motor) og det var litt ergelig, helt til vi fikk en av de på kloss hold og hørte turtallet de ligger på. Herre min hatt. Da var det ikke ergelig lenger i det hele tatt. Selv om vi ikke er raskeste motorbåt i leia, kan vi nyte forholdsvis stille gang og lavt forbruk, og så innmari travelt har vi det ikke.

På fredagen kom mine foreldrer Sissel og Bo, og søstern min Linn, samt Solfrid sine foreldre Bjørg og Petter på besøk. Det ble en meget hyggelig helg i Ålesund med masse god mat og drikke og aktiviteter på dagene. Vi besøkte bla. Atlanterhavsparken og selvsagt også Fjellstua.

Fulmar i Mausundvær...igjen

2011-07-22T10:45:00.002+02:00

Mausundvær ligger nord for øya Frøya på trøndelagskysten. Dette er en av de aller fineste plasser jeg vet om langs den norske kysten. Vi stoppet også her på tur nordover i 2009 og det var veldig moro å komme tilbake nå. Værmeldingen sa regn, men det viste seg å bli noen fantastiske dager med sol og sommervær.

Allerede på tur inn ble vi møtt av Johan som var ute og "hentet" fisk. Og dette er faktisk helt sant, eller i hvertfall nesten. Det skal nemlig ikke mye mer til enn å få ned sluken så har du en fisk på kroken. Johan er en gammel barndomskamerat som har hytte her ute, far Georg er oppvokst på øya. Vi fikk ligge ved privat flytebrygge - som var omtrent like stor som badeplattformen til Fulmar :) Men det gikk helt fint likevel. På kvelden spiste vi fersk fiskesuppe med sjøkreps oppe i huset til familien Kristiansen. Vi var totalt 9 stykker og det ble en veldig koselig aften.

Neste dag dro vi på fiske og oppdagelsestur. Det ble flere fine torsker og nok mindre fisk til å bruke i krabbeteinene. Vi dro ut en tur til seinere på kvelden for å "hente" krabber. Ble enda en deilig fiskemiddag i kveldssolen på Mausundvær.

Nordnorge og nytt mannskap

2011-07-18T09:16:00.002+02:00

Etter et kort men trivelig opphold i Tromsø dro vi videre søndag formiddag i sol og nordlig bris. Fulmar fikk seg en skikkelig rundvask for å kvitte oss med de siste restene av Longyearbyens kullstøv som Barentshavet ikke lykkets skylle vekk. Dagens mål var Harstad hvor Gustav skulle mønstre på. Merkelig dag med sol og medvind som skiftet til kuling i trynet med regn, etterfulgt av torden og avslutningsvis liten kuling rett inn fra siden og seiling french style (dvs. skipper står allene til rors midt på natta og snakker tullefransk med seg selv når sjøsprøyten står) i 10 knop inn mot Harstad.

Turen gikk så videre sørover, først til Tjeldsund hvor vi la oss for anker. Neste dag var vi innom Lødingen hvor Knut tok oss imot på kaia, artig! Vi fikk en skikkelig rundvisning av stedet som er kjempeflott. Vi krysset så SV-over på Vestfjorden. Vinden tok seg opp og bølgene ble større og brattere. Etter noen timer med heller dårlig fremdrift valgte vi å gå inn på nordsiden av Hamarøya og kaste anker. Her lå vi i le for vinden og med deilig kveldsol. Solfrid dro opp en fin torsk på første forsøk så vi lagde fiskesuppe til middag.

Neste dag gikk vi ut i regn og liten kuling rett i baugen. Ikke særlig koselig. Vi gikk innomskjærs for motor og jobbet oss sørover mot Bodø som vi ankom seint om ettermiddagen. Godt å komme i havn.

Vi ble i Bodø to dager. Rudi og Silje ankom med Lux BZ (II) sørfra torsdag kveld. Skipåhoj, for en seilbåt! Veldig koselig kveld. Fredag var værmeldingen sol og NO frisk bris. Helt konge! Vi kastet tampene ved lunsj og fløy parasailorn sørvestover utomskjærs langs nordlandskysten. Vi ankom Ylvingen kl 10 lørdag morgen. ¨

Her ble det løpetur, bad og besøk av cafe "Himmelblå". Vi var også og kikket på huset til bla. "Roland" og de andre :)

Halv 5 gikk vi videre. Vinden og været var så flott så planlagt stopp i Rørvik uteble og vi bare peiset på sørover. Vinden løyet noe ved midnatt og Gustav motorseilte et par timer gjennom, men sør for Rørvik frisket det på og vi Fulmar gjorde 7-11 knop (10-11 på surf) på genoa i 3-5 meters sjø. Vi gikk utenfor Kya fyr og jibbet så like nord for Halten. Vi ankom Mausundvær nord for Frøya kl 18 søndag. For en utrolig flott seilas!

Fulmar flyr sørover

2011-07-10T11:51:00.001+02:00

Avreise hadde vi satt til kvelden søndag den 3. Kl 23.30 var vi nesten ferdige med pakking. Da hadde vi flyttet ut ur naustet, pakket alt vi eier ombord Fulmar eller i en liten lagerlokal i Nybyen, satt vekk bil og scooter (som er til salgs hvis noen er interessert!) ordnet med papirer, vaksinasjoner, reiseapotek (stort takk til Borghild på apotek spitsbergen og Søren på sykehuset for god hjelp med dette). Alt dette på 5 dager. Så vi var noe slitne og været var ikke akkurat fantastisk. I tillegg kom Brita opp med nattflyet så da bestemte vi oss for en sosial kveld og en god natts søvn og satte avreise til mandag formiddag.

Kl 12 kastet vi tampene og gikk ut Isfjorden i strålende solsken. Tusen takk for hyggelig avskjed ved kaia!

Turen sørover var nå påbegynt. Værmeldingen så lovende ut og vi satte kursen for Eholmen. Vi skulle innom Tommy med litt ting og tang. Ved Isfjord Radio fikk vi fin vind og seilte sørover langs Nordenskiøldkysten i 6-7 knop. Vinden løyet noe så vi bestemte oss for å prøve vårt nye Parasailor. Det sa bara poff! så sto seilet som støpt. Det har etterhvert blitt mange sjømil med dette superseil.

Vi ankom Eholmen tidlig tirsdag morgen, la oss for anker og ble vekket av Tommy om morgenen. Han fikk sitt og vi fikk fersk storkobbe, helt konge siden vi glemt kjøttet vårt i Longyearbyen. Vi tok en tur på land og gikk så ut Bellsund ved lunsjtid i liten kuling. Vi fik etterhvert vinden fra siden og senere på kvelden sløret vi sørover mot Bjørnøya. Det lå mye is utenfor Torellbukta og videre sørvest om sørkapp. Men ikke noe problem.

Turen sørover mot Tromsø tok ca totalt 5 døgn og vi hadde medvind stort sett hele veien avbrutt av 12 timer stiltje sør for bjørnøya. Vi så utrolig masse hval, mest finhval og nieser, men også knølhval som hoppet. Lørdag morgen ankom vi Tromsø i fantastisk sommervær og Martin kom på besøk. På ettermiddagen møtte vi opp Inge og S/Y Fremdrift. For en fartøy! Hyggelig kveld med hygelige folk og god mat. Tusen takk til skipper og mannskap på Fremdrift for en trivelig aften.

Nå er første ettappe gjort unna og vi starter på neste del av reisen, Norskekysten.

Fulmar er på vannet!

2011-06-10T11:44:00.000+02:00

Jeg kom tillbake fra skitur onsdag og skulle i nordsjøen søndag. Sol var travelt opptatt på jobb så vi hadde egentlig tenkt å vente med sjøsetting til rett før vi skulle dra på langtur. Men heldigvis snakket vi med Knut på LNS som fortalte at krana var ledig nå, men kanskje ikke senere, så vi hivet oss rundt å fikk sjøsatt på fredagen. Pga litt forsinket kranbil sjøsatte vi på maks fjære, men det gikk helt fint! Svingkjøl er tingen :) Nå ligger Fulmar fint fortøyd ved kaia og vi har påbegynt forberedelser for turen. Om mindre enn én måned drar vi!

Fulmar får PC ombord

2011-05-24T16:34:00.003+02:00

Planen helt fra starten var å begynne med en enkel navigasjonsløsning; radar og plotter, for å etterhvert oppgradere til hva vi måtte ønske og ha behov for. I Frankrike instalerte vi selv den lille garmin plotteren og radaren vi har i cockpit. Dette ble en veldig billig og grei løsning. Som backup har vi kjørt C-map på en laptop, og selvølgelig hatt papirkart ombord. Men jeg har irritert meg litt over å ha ting (som en pc) opp på kartbordet, i veien for pairkartene. Så etter mye fundering og leting fant vi ut at Digital Yacht hadde den beste løsningen for oss - en AquaNav PC med integrert GPS og AIS. Vi så på prestanda, kvalitet og ikke minst pris. Jeg tok kontakt med Dag Kaare på Seatronic i Moss (http://www.seatronic.no/) som forhandler noe utstyr fra DY. Han tente på ideen med PC ombord og ga oss veldig god hjelp og service. Kravene jeg hadde var en strømsnål marin PC men en dito skjerm som kunne ta emot data fra GPS og AIS samt kjøre navigasjonsprogrammet C-map, samt kunne koples opp mot iridium for å laste ned værdata og senda/motta mail.

Etter et par uker kom det en pakke i posten så da var det bare å begynne å montere. Når en bor på Svalbard er det ikke alltid like enkelt å få kjøpt de ting en trenger, så Fulmar har det meste av utstyr og verktøy til elektroinstallasjoner ombord. Men jeg hadde også kjøpt en del spesifikk utstyr på fastlandet til denne jobb.

Jeg og Sol satte igang på søndag formiddag. Først måtte vi demontere den gamle installasjonen av radar, plotter og GPS, montere ned en del innredning ombord og lage dummies av PC og skjerm for å se at alt passet slik vi ønsket å montere. Neste utfordring var å trekke alle antennekabler. Fra targabøylen skulle vi dra inn kabel til ekstern iridiumantenne, 2 stk GPS kabler, radarkabel, antenne til AIS samt strøm til lanterne og lys. Noe av dette skulle nå koples bak i lasterommet mens noe skulle trekkes frem til navigasjonsplassen. Kablene var 10m og dette skulle vise seg (på trass av nøye oppmåling) å være helt på grensen - men det gikk!

Neste dag, etter at kabelrør og kabler var på plass, begynte jeg å montere skjermen, ekstern strømbryter for PC (som jo skulle monteres inne i et skap) og koplingsboks. Deretter koplet jag opp alt sammen for å testkjøre systemet. Ble faktisk litt overrasket når jeg slo på strømmen og alt startet opp som det skulle. Etter å ha testet ut det gamle systemet i cockpit samt det nye ved navigasjonsplassen kunne jeg montere selve PC'en inne i skapet bak skjermen og rydde opp i kabler etc. For å få tilgang til harddisk etc. koplet jeg en USB hub over kartbordet. Her kan vi plugge inn tastatur og mus etc. ved behov. Skjermen har pek-funksjon så dette vil kun være nødvendig av og til. PC og skjem forbruker ca 2,4A når jeg kjører navigasjonsprogramm med GPS og AIS inkludert - ikke værst.

Skal bli artig å få testet ut dette skikkelig på vår langtur. Har ikke installert iridium mykvare enda, men dette tar vi etterhvert. Ok, vi trenger strengt tatt ikke 2 uavhengige navigasjonssystem, men det er jammen godt å ha. Ikke minst siden vi likevel har elektroniske kart over hele ruta vi skal seile, og da kan vi spare noen kroner på papirkart - faktisk en hel del. Prismessig ble dette overlegent mye billigere enn for eksempel å kjøpe kun én stor plotter. Det er litt jobb, men fordelen er at en kjenner systemet sitt godt og kan enkelt feilsøke etc. hvis (når) det blir trøbbel.

Svalbardvår

2011-04-24T21:59:00.001+02:00

Nå har isen virkelig gått opp. Fjorden skifter på å være isfyld en dag og isfri den neste. Allt kommer an på vinden. Idag er Adventfjorden full av flott packis hvor flakene står på alle kanter. Ville ikke bli overrasked dersom en bamse kom tuslende. Vi har vært ute og jobbet litt på Fulmar. Bla. har vi isolert hele dørken, rigget storseil og hatt en hyggelig grillaften ombord.

Ellers har det blit masse turer med hundene. Har vært nok så skiftende vær, men når været har vært bra, så har det vært helt fantastisk. Bikkjene er i storform og det går fort og lett å dra på tur. Har prøvd en gjennomkjøring for å se hvordan dette ville fungere. Kjørte 3x60km og over 1000 høydemeter med korte stopp mellom etappene. Gikk veldig bra. Bla. Buck spiste litt dårlig ved siste foring og Hippie var litt løs i magen. Men farta og trekkvilligeten var meget bra hele veien. Lå rundt 16-18km i løypa siste etappen og dette må en være svært fornøyd med. Det var i tillegg varmt, helt på grensa.

Våren kommer

2011-04-14T21:48:00.001+02:00

Fortsatt vinter og snø, men temperaturen er på tur opp og dagene blir lenger og lenger. Sola varmer godt i ansiktet og isen har begyt å sprekke opp litt ute i fjorden. Fin tid å dra på tur med bikkjene men det klart at en gleder seg litt til seilsesongen også.

God Jul!

2010-12-25T22:30:00.000+01:00

Hvert år skal Noorderlicht, skonnerten Basecamp Spitsbergen bruker som hotelskip i Tempelfjorden, fryses inn. I år var det tidlig mye is så det var ikke mulig å seile inn for så å vente på at isen dannes rundt skrogen. Vi måtte få hjelp av isbryter. Vi var så heldige å få hjelp av Belikov, en liten russisk taubåt/isbryter som kunne brøyte råk. Selvfølgelig var eneste dato de kunne på selveste julaften. Men slik er det i reiselivet, en må bare hive seg runt når tilfelle gis. Jeg og Sol mønstret på i Longyearbyen. Vi hadde VHF kommunikasjon med Ted og Maaike ombord Noorderlicht. Det lå isbelten helt fra Longyearbyen, men først i Sassenfjorden måtte Belikov begynne å brøyte. På høyde med Bjponapynten var isen tykk og av god kvalitet slik at Belikov måtte stange seg inn én til to båtlengder av gangen. Vi kom etter ca 12 timer i posisjon og det var flott å se Noorderlicht legge seg tilrette i fjorden. Helt fantastisk å kunne dra ut til båten med scooter allerede neste dag.

Ombord Belikov hadde vi en hyggelig julaften. Kaptein Sergei var en glad type og selv om de to russene ikke kunne noen engelsk, og vi ikke noen russisk, hadde vi det gøy sammen og flirte masse. Vi ankom Longyearbyen etter fullført oppdrag kl 22 og med god hjelp fra Sveinung, samt meget god service fra Polarhotellet fikk vi oss julebord før vi feriert en nok så uortodoks julaftensnatt på Puben.

På havet uten båt...

2010-11-29T20:17:00.006+01:00

Dette er jo strengt tatt en seilblogg. Men siden Fulmar står på land og isen er i ferd med å legge seg rundt Svalbard blir det jo ikke mye å skrive om. Jeg har iaf fått meg en 2 ukers tur på havet, på en av disse øyene ute i Nordsjøen. Selv om det ikke blir mye seiling ombord på en oljeplattform, får jeg likevel det der gode suget i magen når jeg kikker ut mot horisonten. Men det skal også sies at det nesten er mer aktivitet på Tampenområdet en alminnelig dag i november enn en sommerdag i Oslofjorden! Plattformer og fartøy hvor enn du kikker. Telte over 60 installasjoner og skip fra toppen av boretårnet på Gullfaks B forleden dag. Legger ut noen bilder fra de installasjoner jeg har vært ombord i høst.

Isår?

2010-11-20T21:51:00.003+01:00

Kong vinter har kommet for å bli, later det til. Vannet er kaldt for årstiden og været likeså. Vi kjører hund nesten daglig og scooterlysene er blitt vanlige å se innover dalen. Snødekket er ikke tykt, men nok til å ferdes på. Får håpe kulda holder seg. Et par mildværsperioder må vi nok regne med før februar, når vinteren som regel kopler grep for alvor. Det store spørsmålet er om det blir isår. Det er mange fine plasser å dra til med hundespann, ski og scooter dersom havisen blir fin å ferdes på. Vi krysser fingrene og gleder oss til turer i mørkertiden. Fulmar har det fint på piren og det er på tide å ta vinterhytta i bruk.

Årets siste turer

2010-11-03T23:14:00.005+01:00

Høsten 2010 går nok ikke til historien som den beste. Men det har til tider vært ok vær og vi tok Fulmar på noen kortere turer i Isfjorden i september. Bl.a var jeg og Inge på tur til Dickson- og Ekmanfjorden. Vi hadde en fin vind både på tur ut og hjem, men helt stille oppe i fjordene og isen la seg andre natten i Ekmanfjorden. Ble en hyggelig tur med god mat og drikke. Inge fikk også demonstrert svingroret på Fulmar, til stor fornøyelse ;-)

Årets siste tur var en ren motorseilas over speilblankt vann til Bohemanneset på vestsiden av isfjorden. Det ble en kjempefin dag og det var veldig synd vi måtte tilbake til hverdagen og ikke kunne bli ute noen dager til.

Så kom høsten med regn og rusk. Mobilkranen var opptatt på Platåfjellet så Fulmar ble liggende i vannet mens den ene etter den andre båten ble tatt opp. Jeg kom tilbake fra oljerigg den 26/10 og vi fikk løftet opp Fulmar dagen etter. Det var nok på tide for vinteren har kommet og hele uken hadde vi ti til femten kuldegrader og isen begynte å legge seg i havna. I år legger vi Fulmar i småbåthavna. Skikkelig stroppet og med baugen mot øst (den verste vindretningen). Får se hvordan det går...

Tilbake til sivilisasjonen

2010-08-28T21:26:00.004+02:00

Vi startet tidlig for å komme oss hele veien til Longyearbyen. Vinden uteble så vi gikk for motor langs Nordenskiöldkysten, nordover mot Isfjord Radio på Kapp Linné. Vi så en og annen hval, men dagens virkelige høydepunkt var alle de hvalrosser vi så. Først en og annen eller to, tre stykker ilag. Senere så vi en stor gjeng med dyr som pløyde gjennom vannet på tur, mot oss! De kom nærmere med god fart så vi slakket av på gassen og ventet inn dem. Tror rett og slett de ble forelsket i Fulmar. De kom helt inn til båten og lå og kikket på oss med sine små røde øyne. Når vi ga litt gass for å holde unna noe, fikk de panikk, så vi slakket av og da kom de raskt tilbake. Vi økte forsiktig på og da holdt de følge med oss. Virket ikke aggresive, men vi har stor respekt for disse dyr, en kan jo aldri være helt sikker. Mark, en god venn av oss, fikk gummibåten sin punktert av en sint hvalross. Gummibåten lå oppe på dekk på en 50 fots seilbåt!

Vi fortsatt mot Isfjord Radio og i munningen av Isfjorden fikk vi satt seilene. Men vinden løyet etter mindre enn en halv time så det var bare å reve og starte motoren igjen. Vi ankret opp i Randvika ved lunsj. Hyggelig å ankomme stasjonen på fritid og ikke i jobb. Eva og Håkon serverte kaffe og Siren hadde bakt knallgod eplekake. Linn-Tove var også der og vi koste oss i skikkelig. Etter et par timer måtte vi videre mot byen for å ikke bli alt for seine. Det var jo tross alt lørdag og vi hadde gjort oss fortjent av en pils eller to.

Utenfor Grønfjorden fikk kom vinden så vi satte seil og krysset vår vei mot byen. Det ble noen fine siste timer inn mot Bjørndalen og vi spiste middag i cockpit. Inne i Adventfjorden fikk vi en Franskman før baugen og vi la oss ved siden av hverandre i gjestehamna. Selv om vi har båtplass er det mye koseligere i gjestehamna hvor en møter andre seilere. Her finnes også vann, strøm og diesel og så er det ikke så gjørmete som småbåthamna, så det er en fin plass å få vasket og ryddet båten etter tur. Etter å ha fortøyd Fulmar godt, takket vi for turen og satte kursen mot dusjen og en bedre middag på byen.

Bellsund

2010-08-27T20:52:00.000+02:00

For en dag! Jeg har av en eller annen merkelig grunn sett på Bellsund som stor og kjedelig de ganger jeg vært her tidligere. Men jeg har nå helt forandret mening om dette. Vi startet dagen med et strandhugg. Deretter cruiset vi inn Mariasundet mellom Midterhuken og Akseløya. Tidevannstrømmen tok oss med inn i Van Mijenfjorden og oppe ved foten av et fuglefjell lå Babyface og kikket på oss.

På sørspissen av Akseløya er det en liten skjærgård og her ligger fangststasjonen "Akseløya" eid av Louis Nielsen. Dette er en magisk plass og stasjonen som er veldig fin har en fantastisk beliggenhet. Vi stakk innom for å si hei, men Louis var dessverre ute på jakt. Det var likevel kjekt å strekke litt på beinen og kikke på stedet.

Vi fortsatte nordover mot Fridtjofhamna. Her gikk vi inn og kastet anker. Grillet i fjæra og gikk en tur. Selv om ankerplassen er godt beskyttet for vær, er den eksponert for isfjell fra Fridtjovbreen. Kvelden var så fin så vi valgte å fortsette til Vårsolbukta for å ankre opp der.

I Vårsolbukta tok vi ankerdrammen og gikk deretter iland for å kikke på Camp Millar og rester fra fangst og gruvedrift fra tidlig 1900-tall.

Sørvestkysten til Bellsund

2010-08-26T13:12:00.001+02:00

Vi våknet til enda en grå dag. Vi gikk ut fra Hornsund tidlig om morgenen fordi vi hadde en lang dag forran oss. Det er sparsomt med ankerplasser mellm Dunøyane og Bellsund, vel det er ankerplasser ved Vestre Torellbreen også, men vi ønsket å komme oss helt til Bellsund for å bruke litt mer tid der. Torellbukta seilte vi i året før og en kan jo ikke få alt så å si. Noe vind så vi ikke til, ikke før vi gikk inn i Bellsund. Så det ble en lang dag med motorgåing. Sol var ikke helt i form så jeg sto ved roret i vel 12 timer. Så en og annen sel og et par hvaler og selvsagt en del fugl. Men ellers var det veldig lite dyreliv. Når vi ankom Bellsund hadde jeg først i tankene å gå helt inn i Recherchefjorden. Men der lå det tåke og regn, så vi gikk rett øst mot Midterhukhamna. Dette er en flott ankringsplass og utsikten over Bellsund herfra er fantastisk. Dette er også et sted som det er vanskelig å komme seg til annet enn med båt, så det var moro å gå hit. Inne på land ligger Svalbards eldste fangsthytta, en bistasjon fra slutten av 1800-tallet. Det finnes også kulturminner fra 1600-tallets hvalfagstid her, så store deler av bukta er vernet og det er ikke lov å ferdes i denne sonen. Men en kan gå iland ved siden av og herfra gå inn mot selve Midterhuken.

Vel fremme følte seg Sol litt bedre så vi gikk en kveldstur. Ca 1 km fra båten gikk vi plutselig på skikkelig hestemøkk. Vel det så ut som hestemøkk og det luktet hestemøkk. Bjørn tenkte vi. Vent litt nå, ser den ikke nokså fersk ut? Vi kikket oss rundt og helt riktig, 50m lenger ned i lia lå jammen en bamse og slappet. Vi snek oss bak en stein og kikket litt på dyret. Vi hadde vinden i ryggen, og en kan jo aldri være sikker på hva en isbjørn har i tankene, så vi trakk oss rolig unna tilbake mot båten.

I ettertid har jeg snakket med fangstmannen Louis "Hiawata" Nielsen som bor på Akseløya like inntil. Dett mente han at sannsynligvis var bjørnen Babyface, som ikke var noe å bry seg om. "Nei, babyface, han er så snill så!" Vel, det kan godt være, men better safe than sorry :)

Hornsund

2010-08-25T12:47:00.000+02:00

Idag er planen å utforske Hornsund. Været er bedre enn når vi ankret opp, men ikke særlig bra. Vi cruiser i løpet av dagen inn i Samarinvågen og Brepollen. Skyene åpner seg nå og da og vi får såvitt sett toppen av Hornsundtind (1431 m) og Bautaen. På tur til Gnålodden støter vi på et tett belte med drivende breis og siden det begynner å bli nok så seint velger vi å droppe besøket på hytta. Det er litt synd, men vi ville måtte bruke kanskje et par timmer på å komme frem, og så skal vi ut igjen. Nei, vi går til Isbjørnhamna på nordsiden av fjorden for å ankre opp. Det er fine ankerplasser nedenfor Hansbreen hvor en får den Polske forskningsstasjonen som nabo. Vi har begge vært på stasjonen tidligere, både sommer og vinte og det har alltid vært veldg hyggelig.

Det er lite dyreliv i Hornsund disse dager. Vi ser foruten finhvalen en del havhest og rosenmåke og en og annen sel. En får virkelig følelsen at høsten er på vei og at naturen gjør seg klar for vinteren. Alt er liksom så stille.

Østkysten og Sørkapp

2010-08-24T13:13:00.000+02:00

Natten er for fin for å sove bort så vi bestemmer oss for å fortsette over Storfjorden til Kvalvågen. Det blir en flott, men hendelseløs natt med en og annen hval. Jeg går på vakt 05.00 og like etter får vi vind. Planene er nok å stoppe i Kvalvågen, men vinden er så fin og det er så godt å bare seile av gårde at jeg bare fortsetter sørover. I selve vågen møter vi to fiskefabrikker. Er liksom litt rart å møte to store lasteskip her, men hyggelig å se folk også. Vi cruiser videre sørover og jeg tar masse bilder på breene for å kartlegge sprekkeområder og prøve å finne trygge runter for vinterns turer. Sørspitsbergen har de siste årene sett en god del surgende breer og det er et utfordrende å ferdes her i med så mye sprekkeområder.

I Hambergbukta kaster vi anker i en kjempefin ankerplass Stig har fortalt oss om. Vi blir her en stund men velger å fortsette sørover mot Isbukta og Sørkapp som vi ønsker å kikke litt nærmere på. Over Vasilievbreen liger skyene tette men vi ser i hvertfall toppen av Hornsundting stikke opp. Jeg prøver fortvilt å få rekognosert forholdene på breen, men uten hell. Like før Sørkapp kommer tåken rullende fra Barentshavet, fanken. Tåken slutter seg om oss og verden blir plutselig våt, kald og veldig stille. Forhåpentligvis er det bare kald luft eller hav som møter varm fuktig luft akkurat her ved Sørkapp? Vi fortsetter rundt sørspissen, mellom Sørkappøya og Spitsbergen. Tåken ligger like tykk og her er i tillegg farvannet veldig ureint. Strømmen rundt kappet holder ca 3 knop og det er spennende å navigere mellom alle skjær og steiner i tåken. Dette er et slik sted som jeg aldri ville drømt om å passere med en seilbåt med fast kjøl og det er jo det som er så flott med Fulnmar; vi kan gå omtrent der vi måtte ønske.

Hamna ved sørkapp er lite fristende. Tett tåke og dønning som ruller inn fra SV. Nei, Hornsund er bare noen timer unna så vi velger å fortsette. Hadde selvsagt vært moro å besøke sørkapplandet, men vi tar det neste gang. Vi er trette og humøret er ikke på topp. Men en sterk kopp kaffe med litt "tilbehør" og en god dose reggae på ipoden gjør susen. Ine i Hornsund ligger tåken like tykk. Like før vi skal gå inn i den lille hamnen på odden av Gåshamna, bryter en finhval overflaten like ved båten. Den svømmer rundt i sirkler og åttetall, ruller, dykker og fosser opp til overflaten igjen. Det er mektigt å se dette store dyr vise muskler, men hvalen virker litt uberegnelig og det er også litt skummelt. Dyret veier i hvert fall 10 ganger mer enn Fulmar og vi føler oss ganske små.

Ankerplassen er helt konge, men ankeret vil selvsagt ikke sitte. Vi prøver noen ganger og gir deretter opp. Like rundt hjørnet er en ankerplass inne i Gåshamna som jeg av erfaring vet er ok. Her går alt som det skal og vi tørner inn ved 3-tiden.

Storfjorden og Edgeøya

2010-08-23T12:23:00.000+02:00

Vi våkner til en vindstille dag med skyfri himmel. Sola varmer og jeg skal ærlig innrømme at dette er ikke slik jeg hadde forventet at østkysten ville ta emot oss. Disse farvann er ikke, eller dårlig kartlagte men det er jo akkurat i slike forhold en Ovni kommer til sin fulle rett. Vi holder oss langs N siden av fjorden og går langs det mektige brefrontene. En binna med to bittesmå unger ligger og koser seg solen i en morenerygg. Vi driver rundt bland isfjellen noen timer og kjør tur med lettbåten og kikker på fugl og sel.

I løpet av ettermiddagen går vi sørover langs Barentsøya mot Kapp Lee på Edgeøya, Svalbards 3. største øy. Vi kommer frem ved 8-tiden og kaster anker. På Kapp Lee ligger en gammel fagsthytta fra tidlig 1900-tall samt et par bygninger fra 60-tallet som vært brukt til forskning. Dette har vært en vel brukt fangstplass og det ligger beinrester etter fremfor alt hvalross strødd rundt i området. Det ligger også en gjeng livs levede hvalross strødd i stranden like nedefor bygningene og hygger seg på hvalrossvis med fising og raping.

Vi går en liten fottur før vi kikker nærmere på dyrene og bygningene. Dette er en veldig flott plass og det er flaks at vi har så fint vær når vi endelig har kommet oss hit. Hvalrossene som lukter død og fordervelse enser oss knapt og vi blir nærmest opptatt i fellesskapet etter hvert. Det kan jo hende at kroppslukta vår - som for å si det på en fin måte; er mer vill enn sivilisert -er til vår fordel i akkurat denne situasjon. Eller for å snu på det og bruke et gammelt ishavsordtak: "Når han gammelrossen likæ lukta di, æ dæ for svarte tid å skæfte trusa!"

Vel, vi tar oss ikke nær av dette uten trekker oss unna alle kulturminner etc. for å grille pølse i fjæra. For en kveld! Mackøl, grillpølse, hvalrosskompiser og Fulmar for anker i den speilblanke Storfjorden.

Hinlopen til Storfjorden

2010-08-22T10:02:00.000+02:00

Vinden løyet noe i løpet av natten, men det blåste fortsatt fra N da vi våknet. Dette var jo bra siden vi skulle videre sørover. Det var overskyet og kaldt, så vi fyrte opp i ovnen og koste oss med en lang frokost. På denne turen har vi valgt å sove i salongen. Det blir en fin kosekrok på BB side når vi trekker ut dobbeltkøyen. Eneste ulempen er vel at vi ikke tør å ha fyr i ovnen når vi sover i tilfelle dynen skulle ta fyr. Men dette er egentlig ikke noe problem da vi uansett liker å sove svalt og det går så fort å få opp varmen igjen når vi våkner. Vi merker at vi er på tur sørover og at det lider mot høst og mørkere tider. Det er fortsatt lys på nettene, men det blir såpass mørkt at vi må ha på lys om bord, dette er bare koselig. Personlig synes jeg den tiden på året når vi har både dag og natt er den fineste her oppe.

Planen er å gå inn Bjørnfjorden og passere i sundet mellom Wilhelmøya og Spitsbergen. Været blir bedre og inne i fjorden seiler vi i sol og fin bris. Helt konge å lense i 7 knop, nesten ingen vind i cockpit og med lite bevegelser i båten. Sol står ved roret og jeg kokkelerer. Vi har ikke helt bestemt oss for hvor langt vi skal gå idag, men siden været og vinden er så bra blir det bare til at vi fortsetter sørover mot Kapp Payer - Spitsbergens østligste punkt - og videre sørover.

Vi bestemmer oss til slut for å gå helt til Heleysundet mellom Spitsbergen og Barentsøya. Her kan tidevannstrømmen være meget sterk så det er viktig å passere ved riktig tidspunkt. Stig nevnte at vi skulle passere 4 timer etter høyvann i Longyearbyen, eller var det lavvann+ Fanken, ingen av oss husker. Vel, vi må jo bare prøve. Har vi klart Raz de Sein, Chenal du Four og Corrywreckan, skal vel en skarve tidevannstrøm hjeme på Svalbard ikke være noe problem! Eller?

Når vi ankommer sundet har vinden løyet helt. Klokken er 23 og lyset er magisk. Strømmen ut ur sundet ligger her på ca 3 knop så bestemmer oss for å prøve. Solfrid har jo over 10 års erfaring som elveguide sp det er jo ingen tvil om hvem av oss som skal stå ved roret. Jeg farer rundt med kamerat og er vel mest i veien. Strømmen tiltar sundet ligner mer på en stri elv enn et sund. Sol legger oss i en bakevje og GPSen viser 5 knop, ikke verst. Men så kommer vi til punktet hvor vi må ut ur bakevjen og inn i hovedstrømmen. Her er elvebølgene meterhøye og det ser ikke annet enn dramatisk ut. Fulmar krenger og slenger som en villhest, men Sol har kontroll. Jeg tør å påstå at vi ville hatt mye større problemer med en båt med fast kjøl.

Vi kommer oss gjennom der verste og puster lettet ut. Selv om det ikke er farlig å måtte gå nedstrøms igjen er det heller ikke særlig fristende å måtte snu. Vi står og småsnakker om hvor kult dette var i sikkert 5 minutter før Sol nevner at GPSen er rar - pilen viser alle mulige retninger. Jeg kikker på den og det er ikke noe feil, det er vi som ikke beveger oss fremover, men sideveis eller bakover. Helsike, strømmen tiltar og bak oss er det nå nedoverbakke, det er helt sant! Helt utrulig. Jeg hiver meg på gassen og med 3000 omdreininger kjører vi dødt løp mot strømmen. Vi går noe sidelengs og finner litt roligere vann. I ca 0,2 knop fart over grunn siger vi langsomt opp sundet. Fulmar gjør ca 9 knop på dete turtall i roligt vann! Farten øker etterhvert og vi kan endeligpuste ut, igjen. Et par svære isfjell og en hvalross suser forbi oss med strømmen.

Et kort stykke eter sundet finner vi en fin ankerplass og selv om det vært en lang dag går vi i land og nyter skuet av Storfjorden med Barentsøya i sør og Spitsbergen i nord og vest. Livet er herlig!

Hinlopenstredet

2010-08-21T22:52:00.003+02:00

Igår grublet vi en god del på hvor vi skulle fortsette turen. Vi hadde i utgangspunkt droppet planen om å gå rundt Spitsbergen da vi lå værfast så lenge i Selvågen. Men nå hadde vi klart å ta igjen tapt tid og værmeldingen så lovende ut. Men det er langt rundt Sørkapp og hva hvis vinden uteblir - har vi nok diesel? Stig tilbød oss diesel og da var vel egentlig avgjørelsen tagen. Men etter litt fundering bestemte vi oss for å takke nei - Fulmar er tross alt er en seilbåt og det er å seile vi skal. Vi heiset anker 06.00 og satte seil et litet stykke ut i fjorden og sløret i nordlig vind sørvestover mot Hinlopen.

Ute i selve Hinlopen øket vinden til ca N 25 knop og vi lenset i mellom 7 og 10 knop med kursen mot Alkefjellet. Utrolig stilig å se de store breene på Ny Friesland i vest, og Vestfonna i aust. Været ble etterhvert dårligere, med tåke og yr, men vinden holdt seg stabil. Vi så en god del hval og ved alkefjellet var det fortsatt masse fugl å se.

Stig hadde fortalt oss at det var god ankring ved Pullerten på Von Otterøya og dette var dagens mål. Ved midnatt nærmet vi oss øya og passerte "Hydrogaf" som lå for anker bak en liten øy. Ca 1 time senere var vi ved innseilingen til bukta vi skulle inn. Tro om jeg ble overrasket da en hvit cabincruiser plutselig kommer mot oss ut fra ankerplassen. Men dette var jo selvsagt den ene lettbåten til Hydrograf som jobbet med kartlegging. Disse farvann er ikke oppmålte og sjøkartene er altså bare helt hvite her. Vi tok inn seilene og snakket med dem. Jeg spurte om innseilingen å fikk svar at det var en smal renne med 5m dybde helt inn i bukta - flott. Men fikk også beskjedet at "Hydrograf ikke anbefaler dere å gå inn der" - for the record. Greit sa vi, men vi velger likevel å gå inn. Innseilingen er noe urein men ikke noe problem for Fulmar med svingkjøl! Virkelig godt å kaste anker etter en lang dag ved roret.

Murchinsonfjorden

2010-08-20T22:40:00.000+02:00

Vi sov til kl 12 og utforsket deretter forskningsstasjonen i Kinnvika. For et fantastisk sted! Murchinsonfjorden er som en liten skjærgård med masse øyer og holmer. I løpet av ettermiddagen seilte vi innover fjorden i lett bris, nesten som en sommerdag i Stockholms skjærgård, nesten...

Innerst i fjorden lå Stig med "Fram" så vi nakret opp ved siden av og ble invitert på pannekaker og kaffe. Veldig koselig.

80 grader nord

2010-08-19T21:09:00.000+02:00

Om morgenene besøkte vi neset ved Sallyhamna. Dette er en fin plass og Sysselmannens feltinspektører som bruker hytta sommerstid må virkelig ha det fint her. Tåken lå tykk ut i Norskegattet så vi tok turen inn i Holmiabukta for å se om det var noe dyreliv der. Riktignok fant vi 2 bamser, en oppe i lia og en som dykket på hvalen. Vi koste oss en stunn men så ble det på tide å komme seg videre.

Planen var å gå nordøstover inn i tåken og motvinden for å se an forholdene rundt "hjørnet" og heller gå inn Raudfjorden hvis været ikke ble bedre. Men, ikke langt etter at vi passert Norskegattet lettet tåken noe. Vinden sto fortsatt fra NO men dreide etterhvert til NNO og

Vi fortsatte rundt Reinsdyrsflya mot Mushamna i Woodfjorden. Men etter å satt sørlig kurs klarnet været i øst over Nordaustlandet og inn over Spitsbergen i sør lå skylaget tykt og mørkt. Valget var enkelt: -vi går til Murchinsonfjorden!

Vinden løyet helt nord for Gråhuken så vi gikk for motor mot Verlegenhuken og den 80. breddegraden. Det ble en helt magisk natt. Havet lå speilblankt og midnattsolens lys reflektertes i breene på Nordaustlandet og kastet et varmt lys over Spitsbergen i sør. Vi så hvalblåst hvor vi enn snudde oss, store grupper av grønlandssel lå på svøm i overflaten og mengder av fugl fulgte dem. Vi passerte Verlegenhuken, Spitsbergens nordligste punkt, ved midnatt.

Et stykke ut i Hinlopen blåste to store hvaler ca 1nm forran baugen. Her faller bunnen bratt av til en dybde over 400 m og dybdemåleren ombord fungerer til ca 200m og viser deretter ingenting. Så jeg ble noe overrasket da måleren plutselig ga utslag på 68m og raskt minket til 56m, så 48m, så 37m osv. Jeg var helt sikker på posisjon og virkelig dybde, og da slår meg tanken -hval? Når tallene fortsatte å minke alarmerende fort slakket jeg av på gassen. 24m, 18m, 12m...hva skjer? Og så like plutselig som det hele begynte stoppet det. Dybdemåleren gikk bak til det normale og jeg pustet ut og senket skuldrene. Da skjer det. Rett bak Fulmar, kanskje 5m unna bryter en diger blåhval overflaten og mon tru om jeg skvatt! Hvalen lekte seg rundt båten en stunn før den vinket adjø og fortsatte sørover.

Vi ankom Murchinsonfjorden ca 03.00 og møttes av hvalross utenfor Kinnvika hvor vi kastet anker. Nordaustlandet, endelig er vi her!

Sallyhamna: NV-hjørnet av Spitsbergen

2010-08-18T21:31:00.001+02:00

Endelig go'vær! Vi heiste anker 06.30 og gikk for motor ut i et vindstille Forlandsund. Skyene lettet i løpet av morgentimene og vi fikk strålende sol helt til Sørgattet. Fordi vi ligget værfast i så mange dager bestemte vi oss for å droppe Kongs- og Krossfjorden og peise på nordover. Vi stoppet ved Diesetelva og besøkte Laksebu. Kjekt å kikke på hytta.

Vi gikk nære land langs "de sju isfjella" og fikk tatt masse bilder på breene infør vinterns scooterturer.

Neste stopp ble i Hamburgbukta like sør for Magdalenafjorden. For et fantastiskt sted! Fant fersk(?) bjørnebæsj på land, men så ingen bamse. Artig å være her. Har prøvt å komme hit vinterstid på scooter, men måtte snu ytterst i Rekvedbukta da de ikke lå noen havis de siste 2 kilometrene.

Vi passerte Magdalenafjorden og i Sørgattet fikk vi vind fra nordøst og havtåke som rullet inn over Danskøya. Vi fortsatte nordover for seil og siden tåken lå tykk over Amsterdamøya, Fuglesongen, Klovningen og Norskøyene snek vi oss inn i Fuglefjorden, bak Fugløya. Videre opp Kvitsundet inn i Holmiabukta. Når vi søkte etter beste ankerplass roper plusselig Solfrid -isbjørn! I fjæra ser vi først 2 bjørner og så etterhvert en tredje bjørn, som dykker etter restene av en død hval. Vi nyter skuespillet en stunn og trekker oss deretter bort til Sallyhamna hvor vi ankrer opp.

Vinden løyer!

2010-08-17T21:20:00.000+02:00

Tirsdag morgen blåste det over 20 sekundmeter og sjøen gikk hvit ute i Forlandsundet. Vi har snakket med tårnet i NyÅlesund og besluttet at ligge enda en dag. Vinden skal mest sannsynligvis løye til i morgen. Vi spiller ludo og geni og jeg fikser litt med satellittelefonen.

Ved lunsj fikk vi naboer. En fransk ketch "Aztec Lady" svippet innom for lunsj. Kom nordfra med vinden og rekommenderade oss at bli liggende. Var nokså barskt ute i sundet.

Etter middag løyet vinden betraktelig så vi besluttet å ta en tur iland. Godt å få strekke på beinen. Vi fartet rundt litt i Selvågen. Kjørte bla. inn i Kulpen, en dyp basseng med en inngangsterskel på 1-2m dybde. Neste gang prøver vi å gå inn her med Fulmar, fin ankerplass.

Når vi var tilbake ombord så jeg "Farm" på vei nordover ute i sundet. Ropet opp Stig og fikk bla. en god værmelding. Har stor tro på at vi fortsetter nordover imorgen!

Enda en dag i Selvågen

2010-08-16T21:13:00.002+02:00

Våknet et par ganger av ankeralarmen. Vinden løyet i løpet av natten og Fulmar snurret rundt ankeret og inn på grunnere vann. Deilig å slippe høre vinden bråke i riggen. Men gleden ble kortvarig. I de tidlige morgentimene økte vinden på igjen med fornyet styrke. 07.00 la vi ut enda 10 m kjetting. Enda en rolig dag ombord.

Selvågen - Prins Karls Forland

2010-08-15T20:39:00.000+02:00

Idag ligger vi værfast i Selvågen. Vinden øket i løpet av natten og vi sov dårlig. Fulmar slingrer en del i vindkasten men ankaret sitter. Solen skiner, men det er kaldt. Fyrer for fullt i ovnen og har ca 15 C ombord. Vi sover og leser. Trenger å slappe av litt så det er egentlig helt greit med litt ruskvær. Vi tør ikke å forlate båten av to grunner, det ene er om ankeret skulle løssne og den andre er om motoren til lettbåten skulle svikte. Vi klarer ikke å ro mot vinden og det er jo litt kjipt å dra på langtur en gummibåten...

Ifølge værmeldingen skal det blåse nordlig stiv/sterk kuling i enda noen dager. Snakket på VHF'n med en franskman på tur nordover ute i sundet; 40 knop vind og bratte 2m høye bølger. Høres ikke særlig fristende ut. Vel, bare å senke skuldrene og nyte tilværelsen.

Prins Karls Forland

2010-08-14T17:40:00.001+02:00

Vinden løyet noe i løpet av natten og vi sov godt. Kl 12 gikk vi ut bukta og ved foten av Alkehornet heiste vi seil. Det var meldt nordlig liten kuling, men langs Daudmansflya fikk vi god fart i S 10m/s. Ha! tenkte vi. Men det viste seg at meteorologen hadde rett likevel. På høyde med Farmhamna løyet vinden i 15 minutt, for så å snu 180 grader. Med vinden kom også snøbyger og turen videre nordover mot Selvågen på Forlandet var kald og våt. Vi ankret opp i Selvågen på 10 meter og la ut 40 meter kjetting. Selve ankerplassen lå godt beskyttet fra bølger, men fikk vi kjenne av vinden som lå rundt 35 knop. Vi følgte tipset fra Ulf og Pia og tok både en og to ankerdrammer i cockpit mens vi fulgte med på ankeret. Fulmar slingrer en god del i vinden, men ankeret virker sitte god. Skal ta en sjekk at alt er i orden på dekk og så er det på tide å krype til køys.

Longyearbyen - Trygghamna, Fredag den 13!

2010-08-13T17:27:00.000+02:00

Idag kastet vi endelig loss etter noen hektiske dager med forberedelser. Vi har planlagt å være ute i ca 20 dager så da må en jo ha med litt av hvert. Vi kom oss avgårde ved 5 tiden. Det blåste en kald frisk bris fra sørvest. Halveis ut fjorden oppdaget vi at doen ikke virket. Sol skrudde og jeg sto ved roret. Etter et par timer hadde fikset problemet; en blokkert enveisventil. Vi ankret opp i Trygghamna ved 9 tiden i 10m/s vind. Godt å være på tur! Å legge ut på en fredag, og den 13. i tillegg er kanskje å friste skjebnen. Det gjenstår å se...

Sjøsetting

2010-07-27T14:21:00.004+02:00

Fredag morgen satte vi endelig Fulmar på vannet. Jeg kom hjem fra nordsjøen torsdag natt. Sol hentet meg på flyplassen og vi dro rett ned til båten på Hotellneset. Ca 04.00 kom vi i seng etter å ha forberedt Fulmar innfor morradagen. 06.40 gikk alarmen og det var bare å komme seg opp og ut. Sol måtte jobbe så jeg dro alene ut til Fulmar. Kranføreren fra LNS var tidlig på plass og været var heldigvis bra - vindstille og flatt hav. Vi fikk låne krybben til Hans Lund (www.farmhamna.no) da kranføreren ikke ønsket å kjøre kranbilen så langt ned i fjæra at vi kunne løfte rett ut på sjøen. Lindy som bor i båten Framanjo kom bort og jeg fikk god hjelp med løftet. Ved 10-tiden lå Fulmar godt stroppet i krybben og siden det var full flo var det bare å dytte krybben ut. Alt gikk som det skulle og ved lunsj lå fulmar til kai. I småbåthavna var det full aktivitet. 2 andre seilbåter skulle på vannet og det ble en hyggelig ettermiddag med nye bekjentskaper.

Lørdagen gikk til å ordne kaiplassen. Kaien består av grov stålspont og er i utgangspunkt dårlig egnet til båtplass. Planen var å henge opp lastbildekk som ekstra fendring. Vi fikk tak i 6 gamle dekk, men å skjære hull for kjettingen viste seg å bli den største utfordringen. Prøvde å få tak i en skjærebrenner uten å lykkes, men med en skikkelig vinkelsliper fikk vi jobben gjord. Så var det bare å henge dekkene på kjettingen; 3 dekk i bredde og 2 i høyde. I tillegg festet vi kjettingbiter med sjakkel som fortøyningspunkter. Resultatet ble bra så nå kan vi sove godt om natta.

På søndag fm. fikk vi gjort litt småfiks og finjusteringer på dekk og fortøyninger før jeg måtte pakke og kjøre til flyplassen. Skal off-shore igjen. Men, den 10. august er jeg tilbake og da skal vi på seiltur!

Arbeid ombord

2010-07-02T12:38:00.009+02:00

Drivisen lå i fjorden helt inn i juni. Jeg har vært mye på jobb i Nordsjøen og Sol har hatt travelt her på Svalbard - så sjøsetting blir først i juli. Men vi har i hvertfall fått tid å fikse litt ombord. Bla. har jeg koplet om kablene mellom GPS, Radar, Plotter og VHF. Nå har vi en permanent løsning som samtidig er enkel å kople om dersom en ønsker å bytte ut systemet med for eksempel en PC eller enda en plotter.

Videre har vi justert litt på Dickinsonen, forstørret åpningen i taket og brannisolert bedre. Hetten er skiftet ut med en H-modell som forhåpentligvis vil fungere bedre i sterk vind. Vi har også montert en beskyttelsesbøyle over hetten slik at ikke seil og hetten ødelegger hverandre. Har også demontert ventilen fra dagtanken da vi fant en liten lakasje her. Passet samtidig på å lage en større inspeksjonsluke til dagtanken.

Samtlige mannhull til hovedtanken har vi også åpnet - disse satt godt! Gjort rent tanken innvendig - her hadde vi problemer med aluminiumrester som tettet til dieselledningene. Nå gjenstår det å montere på disse igjen med ny pakning og så bør dieselsystemet holde seg fint i lang tid fremover (bank i bordet).

Har også rigget opp seil og sett over fall og skøter, smørt beveglige deler i riggen etc. Fulmar er seilklar!

Fulmar over ende!

2010-01-03T13:22:00.001+01:00

At vinterstormene kan være kraftige her oppe var vi fullt klare over, men likevel. En ettermiddag fikk vi en telefon fra naboen, fangstmannen Louie Nielsen: "Båten har velta". Det var kraftig vind og Solfrid hadde vært ute samme natt og sjekket at alt så bra ut, jeg var i Nordsjøen. Det første jeg tenkte var at masten sikkert hadde gått rett gjennom mønen til Louie sitt hus og at dette kom til å bli dyrt og kjipt. Men heldigvis var ikke skadene store, i det hele tatt.

Været hadde vist seg fra sin verste side en god stund; mye regn og vind blandet med kuldeperioder uten nederbørd - Longyearbyen så mest ut som en gigantisk skøytebane. Ising på stokkene Fulmar lå på, kombinert med noen usedvanligt kraftige vindkast gjorde att hekken ble slengt 5m sidelengs. Da skle hun av opplagsstokkene og la seg over på siden. En snøfonn dempet heldigvis fallet. Vi hadde sikret henne med store trekiler hele veien så Fulamr lå nærmest i en krybbe. Men vinden gjorde kort prosess med disse. Det må ha vært noen hinsides vindkast.

Etter at jeg kom opp fikk jeg god hjelp av Mark og Ted (begge erfarne seilere) og med vinsjene ombord, en virejekk og en 10T hydrulisk jekk fikk vi rigget opp Fulmar på rett kjøl på et par timer. Etterpå sikret jeg skroget med 5T jekkestropper på hver side og to stropper mot sidlengs bevegelse. Kan umulig se at dette ikke skal være nok. Men det trodde jeg jammen sist også... Gjenstår å se :)

Hytta med mast og ror

2009-11-25T14:05:00.012+01:00

At seilsesongen er over betyr ikke at vi ikke er ombord. Med dieselovn blir det lunt og koselig selv i mange kuldegrader. Fint å ha hytte med strandtomt. Det er mye som skal fikses i vinter. Listen med ting vi har lyst å gjøre blir lenger jo mer vi er ombord. Ikke at det er feil eller mangler på båten, men vi ser behov etter bruk. For eksempel skal ovnspipen forlenges og isoleres for å få bedre trekk og stå emot vind bedre. Vi må også lage en form for beskyttelse av pipen.

Lastrommet akterut skal få hyller og skap. Vi skal også montere havnekapell og montere antenne til GSM og Iridium. Muligens blir det en skips-pc ombord også. Jeg driver for dagen på med dieselsystemet. Vi ska montere stoppekraner på hver side om filter etc. for å forenkle vedlikehold og feilsøk. Funderer også på at isolere dørken. Selv om sommeren blir vanntemperaturen sjelden over 4-6 grader og da kan det være godt å ha isolert gulv.

Fulmar i vinterhavn

2009-11-10T14:40:00.003+01:00

Vi hadde på forhånd bestemt å ta opp Fulmar i fjæra ved Hotellneset. Måten å gjøre dette er å lage en stålkrybbe en dytter ut i sjøen. Deretter seiler en opp i krybba, fester båten og drar opp hele sulamitten, omtrent som med en vanlig båthenger. Vi var så heldige å få lånt en krybbe av Stig Henningsen da vi ikke hadde noen egen.

Været hadde vært si som så i flere uker men endelig kom en rolig dag uten hverken vind eller dønning. Vi fikk en hjullaster til å dytte krybben uti. Takket være dypgåendet på ca 80cm trengte vi ikke å få den så langt uti. Å plasere båten riktig i krybben er cruxet, men siden Fulmar har flat bunn blir dette veldig enkelt - er ikke så nøye om hun ligger litt skjevt.

Krybben har meier av svære H-profiler og siden Fulmar ikke veier med enn ca 10 tonn antog vi at en hjullaster mod større ville kunne dra opp alt sammen. Det begynte bra. Jeg må innrømme at selv om alt så veldig greit ut var det litt nervøst å se Fulmar i "hendene" til maskinføreren. Pga en kant i fjæra som meiene grav seg ned i ble det litt tungt for den ene hjullasteren så vi endte opp med å måtte bruke to stk som dro i serie. Da gikk det som en dans. Båten sto endelig på land og alt så bra ut.

Neste steg var å løfte Fulmar fra krybben over på stokker på bakken - Stig skulle jo bruke sin krybbe selv. Vi fikk en 70 tonns mobilkran til å gjøre jobben. Måtte prøveløfte et par ganger for å finne riktig balanse med løsftestroppene. Vi måtte få opp skroget over 5m før å gå fri av krybben og det var ikke mange cm mellom mastetopp og kranhode - men det gikk!

Dagene etter løftet har gått til å etterstabiliserer skroget, ta ned seil og tauverk, vedlikehold og småfiks samt konservering av systemer ombord. Nå kan vinterkulda komme for alvor.

Djevelens Dansegulv

2009-08-27T15:25:00.009+02:00

Onsdag eftermiddag kastade jag og Sol loss från Gry och Erlings brygga på Svinøya i Lofoten. Vi seglade i fint väder mot Tromsö, sista hamn innan Barentshavet. Efter en fin och händelselös seglats anlände vi Tromsö. Här mönstrade Sveinung och Solfrids syster Hilde på, begge "fullbefarne" matroser... Bunkring, proviantering och inhandling av diverse, bl.a. sjökort, gick förvanansvärt enkelt och fort. Efter en sista smörjelse på en japansk restaurant kastade vi loss 22.22 torsdag kväll.

Barentshavet blev kort sagt en blandning av dimma, tung dyning kombinerat med lite vind, frisk vind rakt emot, mer dimma, massa delfiner, tumlare, spekkhuggare och en och annan fenval, ett strålande motagande på Svalbard med solsken och vindstilla, litt fiks , en gnutta sjösjuka samt en spännande avslutning där vi tuffade in på bränslebångorna i tanken.

Turen tog ca 4,5 dygn, ett snitt på 5,5 knop cirka. Vi gick för motor lite mer än vad vi kunde önska, men så hadde vi också ett flyg att passa och en vinter att hinna före. Dimmarn låg tät i Longyearbyen när vi lade till kaj, men under eftermiddagen lättade den och byttes ut mot blå himel och en strålande sol. Härlig att vara hemma med Fulmar!

Lofoten

2009-08-02T12:40:00.001+02:00

Det ble noen fantastiske dager i Lofoten før jeg måtte reise off-shore på jobb. Bo og Toomas ble et par dager lenger enn planlagt da været var så bra. Claes måtte dessverre reise hjem. Vidro til Trollfjorden i knallvær, vannet var nesten varmt i fjorden og vi badet og lekte i flere timer. Vi fant en fin foss vi seilte inn under og brukte som dusj.

Neste dag mønstret Eivind på og vi tok turen til Henningsvær. Kristin lånte oss båtplass på Festvåg og vi fikk et par fine dagsturer i området. Masse kamerater og fint vær, dessverre ingen klatring. Men men, en kan ikke få alt! Jeg måtte reise off-shore på jobb og heldigvis fikk vi låne bryggen til Gry og Erling på Svinøya i Svolvær. Veldig godt å ha skikkelige folk til å passe på Fulmar.

Vestfjorden

2009-07-28T11:44:00.002+02:00

Vi lämnade Bodø på eftermiddagen efter en lång dag med fix av motor och båt. Vid Landegode blåste det upp till ca 13m/s så vi revade och fick en fin slör över Vestfjorden. Under natten bygge sig sjön upp till fina surfvågor, vi satte inga fartsrekord, men loggen visade 2-siffrigt vid ett par tillfällen. Det klarnade opp vinden mojnade när vi närmade oss Lofotväggen. Fantastiskt kul att vara tillbaka igen! Den 57000 km långa norska kusten är ortoligt vacker, men Lofoten är, tillsammans med Svalbard, (enligt min mening) juvelen i kronan.

Bodø

2009-07-27T20:30:00.000+02:00

Vi anlände Bodø tidigt om morgonen, ca ett dygn efter att vi lämnade Vega. Turen började i moll med regn och dimma, men slutade i dur med fhönvindar från lappland och strålande natthimmel. Bodø är inte världens mest charmerande stad, men har en fin hamn där fiske- och fritidsbåtar ligger sida om sida. Nästa etapp blir över vestfjorden till Svolvær i Lofoten.

Foto: Bjørn Dettwiler

Mausundvær

2009-07-22T15:44:00.005+02:00

I Brekstad ble det mannskapsbytte. Therés mønstrade av og Bo, Claes og Toomas mønstrade på. Jeg og Bjørn fikk en rolig dag i Brekstad mens vi ventet på det nye mannskapet. Været var bra så vi fikk vasket og tørket ur Fulmar. På kvelden ankom mannskapet og vi kastade loss med kurs mot Mausundvær nord for Frøya. Vi fikk en fin og rolig seilas over Frøhavet. 03.00 ankom vi Mausundvær. Fiskeværet er det største sør for Røst og i den trange havnen lå det mange fine sjarker. Gjestebryggen ligger innerst i havnen og her er det ikke bredt nok å svinge rundt så jeg måtte rygge for å ta oss rundt. Jeg var ikke helt våken og båten oppførte seg meget rart. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Måtte rygge så langt det var mulig inn i den trange havnen for å klare å legge til, en manøver som vanligvis er enkel var nesten umulig å utføre. Tenkte at det kanskje var sterk strøm siden havnen egentlig er et trangt sund, men så ingen tegn til strøm i vannet. Rart.

Når vi våknet neste morgen og hodet var uthvilt så jeg med én gang hva som var problemet: senterbordet var jo oppe! I tillegg så jeg at det hang en strømkabel i luften rett over havna... Så skiltet natten før men min trøtte hjerne leste: kabel ankring forbudt - ikke kabel i lufta! Oops, noen ganger skal en ha flaks også.

Mausundvær er absolutt å anbefalle. Helt fantastisk sted. Grunnen til at vi dro hit var at faren til en barndomskamerat (Johan) er herfra. Vi ble invitert hjem til dem. Georg, faren, tok med mannskapet på krabbefiske og de fikk en fin fagst. Skippern måtte bli ombord å hjelpe våre naboer i gjestehavna å komme ut. Johans lillebror Per (http://www.pkfoto.com/) var der og han viste oss rundt på "byen". Etterpå tok vi en løpetur og badet i havet. Friskt! Vi måtte dessverre dra videre samme dag.

Ålesund

2009-07-20T20:57:00.000+02:00

Efter Sandsøya blev nästa stopp Ålesund. Bjørns morbror Johan blev med och visade oss massa fina fiskeställen, natur och annat spännande under vägen. Ålesund har en fantastisk gjästhamn helt innerst i den smala viken som ligger mitt inne i centrum. Här kan invånarna förtöja sina båtar i balkongräcket!

Foto: Bjørn dettwiler och Therés Hellström

Sandsøya

2009-07-17T20:42:00.000+02:00

Efter att ha rundtat det ökända Stadt, kom vi till Sandsöya på Nordmørekusten. det var tidigt om morgonen, eller sent om kvällen och på sin plats med en rejäl "ankerdramm". Några huvuden var tyngre än andra i hamnen nästa dag... Sandsøya är förutom en mycket vacker ö, också hemvist åt Bjørns mormor och morbror. Morbror Johan som är pensionerad fiskare tog oss med runt på ön och vi hittade en fin vik att bada i. Vattnet var faktsikt riktigt hyffsat varmt... Det blev två nätter på ön, men för min del kunde det gott blivit två månader. En fantastisk plats med trevliga människor.

Bilder: Bjørn Dettwiler och Therés Hellström

Stavanger - Bergen

2009-07-01T08:19:00.000+02:00

Neste etappe ble jeg og Sol alene ombord. Vi skulle til Bergen hvor jeg skulle på jobb og Sol hente vår nye hund Storm og de to sammen ta flyet til Svalbard. Høytrykket vi hatt i noen dager lå fast over vestlandet og vi måtte gå for motor nesten hele veien. Jeg skulle på Polar Pioneer, en rigg som lå inne for vedlikehold på Hanøytangen. Like unna ligger Bergen Seilsportsenter og Eivind hadde snakked med dem på forhånd ang. gjesteplass. Helt perfekt. Nå kunne jeg ha Fulmar innen gangavstand fra riggen og samtidig se hun fra arbetsplassen! Det ble 16 dager på og det var utrulig godt å kunne bo ombord istedent for å måtte bo på brakke. Solen stekte og gradestokken viste 28C flere dager. Nokså varmt å jobbe men i lunsjpausene dro vi å badet. Eneste ulempen med go'været var jo at kvota for 2009 ble brukt upp nå, da jeg var på jobb. Dette viste seg å ikke bli langt unna sannheten.

Nordsjøen

2009-06-27T17:13:00.000+02:00

Så var det dags for storhavet igjen. Værmeldingen var god og vi startet i sol og vindstille. Ove ankom Inverness dagen før avreise og vi var nå 5 ombord, redo for mye vind og høye bølger. Nordsjøen ble en avslappet sak. 52 timer uten vind. Vi passerte flere installasjoner på Brittisk og Norsk sokkel. Dagene gikk til øldrikking og Nordsjøreggie i cockpit. Noen av de feteste dansetrinn verden har sett ble skapt i løpet av de magiske timene når solen forsvinner ned i havet i vest.

Stavanger tok imot oss med strålende sol og beach-volleyboll VM. Byen kokte av mennesker og det var sommer, sol og festival. Helt konge!

Caledonian Canal

2009-06-24T16:45:00.000+02:00

Mange langturseilere har Caledonske Kanalen med på listen over topp 10 destinasjoner i verden. Nå skulle vi endelig få oppleve kanallivet selv. Første dagen bød på utfordringer. Det blåste stiv kuling, rett inn i slusene og kaptein fikk god trening i å legge til og gå fra kai i sterk vind. Mannskapet gjorde en kjempeinnsats og vi ble faktisk skikkelig gode på slusinga. Om kvelden den første dagen ankom Solfrid som vært en snartur i Oslo. Kanallivet viste seg å være akkurat så deilig som vi blitt fortalt på forhånd. En cruiser for motor i 2-3' rett gjennom et jordbrukslandskap med vakre fjell på hver side. Når en mærmer seg en slus eller en bru roper en bare opp vokteren på VHF og får beskjed om en må vente litt eller bare passere. Turister og fastboende var alle som én meget hyggelige. All ære til "Caledonian Canal" for et superprofft opplegg og flink personal. Et virkelig forebilde innen reiselivsnæringa.

Kanalen har i alt 29 sluser og man passerer flere sjøer, bla. den kjente Loch Ness. Og nei, vi så ikke Nessie men loddet ga et rart utslag mitt ute på den dype sjøen... Kanalen passerer også Ben Nevis, Storbrittanias høyeste fjell, og vi så såvitt toppen mellom regnskyene. Vi brukte 4 dager på turen men mange velger å bruke enda fler. Det er mulig å gjøre det på 2 dager. Langs kanalen er det flere koselige små samfunn og mange flotte skotske borger og slott. Det er også mange som leier seil og motorbåter og fremforallt motorbåtfolket er god underholdning. Litt som radiobilene på tivoli nå de kommer in i slusene for fort, på tvers, bakover, skrikendes og helt ute av kontroll. Tror slusvokter kan være et nokså artig jobb noen ganger. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var så tøff når jeg skulle ta kai med Fulmar i starten heller.

Irskesjøen

2009-06-21T16:24:00.000+02:00

Jeg, Silje og Rudi la ut fra Dublin i go'vær. Vi hadde planlagt seilas videre mtp. tidevannstrømmene i "the north channel" og rundt øyene og sunden i Vestskotland. Losen fortalte om tidevannsstrømmer målt helt opp til 16'! Det frisket på utover kvelden og i døgnet etter lenset vi i stiv kuling. Loggen var aldri under 8,5' på hele døgnet og vi satte også nytt fartserkord på 14,8'. Tidlig om morgonene rundet vi Mull og Kintyre og satte NO kurs. Her løyet vinden noe og havet roet seg ned - til stor glede for en del av manskapet.

Vi gikk sør for Islay og Jura og så bla. Laphroaig og Lagavulin destilleriene på avstand. I løpet av kvelden passerte vi utenfor Oban. Vi la til kai noen timer i Dunstaffnage for å komme i takt med tidevannet. Det er uaktuelt å prøve seg mot tidevannstrømmene langs seilasen videre innover mot Fort William med en seilbåt. Selv på maksimalt turtall vil ikke motoren gi nok fremdrift i de kraftigste strømmene. Utrulig stilig å bli spylt gjennom de trange sundene når vannet koker rundt skroget, som i en elv. Vi ankom tilslutt Fort William og starten på "Caledonian Canal", kanalen som går tvers gjennom Skotland.

Fra Frankrike til Irland

2009-06-16T12:51:00.000+02:00

Vi la ut fra Camaret i godt vær. Værmeldingen var god og det så ut til at vi ikke ville få tåke over den engelske kanal. Vi valgte Canal du Four ut fra Bretagne og under kvelden forsvant den franske kysten bak oss. Under natten passerte vi det første trafikk separasjonssystemet og selv om vi var i utkant av kanalen var traffikken tett. Sikten var god men det var likevel godt å ha radar ombord. Vi snek oss mellom tankers og ro-ro fartøy som marsjet i vel 25 kn. Når vi nærmet oss den brittiske kysten kom tåken. Vi nådde Lands End og Wolf Rock fyr tidlig om morgonen. Slitilg å høre tåkeluren. Akkurat når vi passerte Lands End lettet tåken og i tidevannstrømmen var det masse dyreliv. Vi så flere store brugder - helt intill båten!
Vi fortsatte over Irskesjøen med kursen mot Dublin. Været ble riktig bra så vi tok ned seilene og badet.

Etter enda et døgn kom vi til kysten av den grønne øya. Irland er jammen grønt. Vi seilet langs kysten og i løpet av kvelden ankom vi Dublin og den flotte, men dyre marinaen Dún Laoghaire (uttales 'døn leiry'). Nå hadde mannskapet gjort seg fortjent av landlov og vi gikk på irsk pub. Det ble seint... Neste dag ankom Silje med fly og Tor-Henrik mønstret av. Det ble et par rolige dager i havn med fiks av bla vannpumpa. Viste seg at masse aluminiumspon kilt seg fast i vannrørene. Vi fikk også tatt førstegangsservice på motoren. Hyggelige folk og hygelig by.

Bretagne

2009-06-12T11:22:00.002+02:00

Camer-sur-Mer ble vår neste stopp. En gammel by med en middeltis kirke midt i gjestehavna. Pappa Bo møtte opp i havnen og dagen etter ankom Rudi som skulle være med ombord helt til Norge. Etter et par dager til sjøss var det godt å ha jord under beiene igjen. Vi dro ut til klippene ved havet og løpte rundt som yre kalver.

Vi badet på en kjempefin strand som det viste seg være forbudt å bade på, men men. Kystlinjen av Bretagne er full av gamle bunkers og andre rester fra krigen. Det er rart å tenke på at denne vakre plass også har vært blodig slagmark hvor mennesker massakert hverandre.

I Camaret spiste vi en god middag og masse is! Dagen etter kastet vi loss for den Engelske Kanal og Irskesjøen.

Første etappe

2009-06-10T10:06:00.001+02:00

Etter noen tunge dager med forberedelser der vi fikk uvented hjelp fra våre venner Ted og Maaike fra skonnerten Noorderlicht var vi endelig klar til å kaste loss. Det blåste liten kuling, men solen sken termometeret viset 18 grader. På tur ut gjennom Les Sables d'Olonne sank skuldrene betraktlig. Fulmar var nå rede for havet og alt virket som det skulle. Utrulig godt å være på vei!

Vi satte NV kurs og land forsvant raskt bak oss. Været ble dårligere under ettermiddagen og vi fikk gjentatte "force 7" meldinger på VHF'en. Skyene ble mørkere og mørkere og vi så lyn i det fjerne. Værmeldingen spådde kraftig tordenvær i vårt område og vi tok beslutningen å søke ly i Port Joinville på Ile d'yeu. Det var mørkt og guffent å seile in i den trange havnen på lavvann i sterk vind. Mange båter hadde søkt ly og det var stappfullt i gjestehavnen. Ankomsten vår ble nesten litt dramatisk men Tor Henrik var stø ved roret og tok oss galant inn. Det var godt å sove ut i tryggheten i havn etter noen tøffe døgn med lite søvn i Les Sables.

Neste dag gikk vi på bytur. Ile d'Yeu og Port Joinville er en virkelig perle. Vi spiste croisson og drakk kaffe, kikket på fiskemarkedet og kjøpte litt ekstra proviant. Tar dere turen til Biscaya kan vi anbefalle øya på det varmeste!

Sterkte av kaffe og en god natts søvn kastet vi loss ved 2 tiden. Dette burde ifølge våre beregninger sikre oss gustige tidevannsstrømmer i løpet av de neste dagene mot Bretagne.
Sjøen var fortsatt nokså humpete og vi krysset mot bratte bølger på 3-5m. Guttene satt i cockpit og var litt bleke men Solfrid (landkrabbe fra indre østland) lå i forpiken å leste!
Vi spiste en sein middag i litt roligere forhold bak Belle-Ile. I løpet av natten seilte vi videre mot Raz du Seine - passasjen utenfor den sørlige av Bretagnes tre 'fingrer'. Her er tidevannstrømmene sterke og vi ble sugd gjennom i 5 kn medstøm. Området er utrulig vakkert. Har dere sett bilder på fyrer i storm er de tatt her. Vi fortsatte så nordover langs kusten mot vårt andre stopp Camaret-sur-Mer.

Les Sables d'Olonne

2009-05-29T19:08:00.001+02:00

"Herregud så sinnsykt fin båt vi har kjøpt!" Vi sier det i munnen på hverandre på bryggen, i varmen, i solen, i Les Sables d'Olonne, i Frankrike! Tenk at vi endelig er her!

Etter 240 mil non-stop i mammas knøttlille Opel Agila, er vi på den franske atlanterhavskysten og her er jammen flott! Vi har jo sett bilder på båten men det er helt sinnsykt kult å se den i virkeligheten, og så stor den er, ojojoj hvordan skal vi klare å seile dette slagskip hele veien hjem til Svalbard?

Solen steker og livet leker. Vi bader og koser oss mens Hans Lange og Bosse Lennström på Lange Maritime AS går gjennom båten i detalj. Utrolig kjekt siden disse er to meget flinke karer. De finner noen småting og folk fra verftet fikser dette på dagen. Vi handler og planlegger og fikser litt selv ombord. Bl.a. monterer vi rader og kartplotter, sikkerhetsutstyr og annet. Hans tar oss med på prøvetur og lærer oss båten. Vi får også et veldig interessant besøk på verftet. På kveldene spiser vi godt i de koselige resturangene. Les Sables er et fantastisk hyggelig sted!

Bo, Linn og Toomas kommer ner med flyg og hjelper til med pakking og fiks. Tiden går og arbeidsbyrden virker bare tyngre og tyngre, men så, etter noen harde siste døgn er alt på stell. Tor Henrik har også reist ned fra Stavanger og med mat, øl og mannskap ombord er vi nå rede at kasta loss og sette kursen nordover i Biscaya bukten.

Velkommen til bloggen!

2009-05-08T12:51:00.000+02:00

Jeg har nå opprettet en blogg for båten vår, S/Y Fulmar. Her kommer vi legge inn bilder og skrive loggbok når vi er på tur. Følg med...