Isår?

Kong vinter har kommet for å bli, later det til. Vannet er kaldt for årstiden og været likeså. Vi kjører hund nesten daglig og scooterlysene er blitt vanlige å se innover dalen. Snødekket er ikke tykt, men nok til å ferdes på. Får håpe kulda holder seg. Et par mildværsperioder må vi nok regne med før februar, når vinteren som regel kopler grep for alvor. Det store spørsmålet er om det blir isår. Det er mange fine plasser å dra til med hundespann, ski og scooter dersom havisen blir fin å ferdes på. Vi krysser fingrene og gleder oss til turer i mørkertiden. Fulmar har det fint på piren og det er på tide å ta vinterhytta i bruk.

På havet uten båt...

Dette er jo strengt tatt en seilblogg. Men siden Fulmar står på land og isen er i ferd med å legge seg rundt Svalbard blir det jo ikke mye å skrive om. Jeg har iaf fått meg en 2 ukers tur på havet, på en av disse øyene ute i Nordsjøen. Selv om det ikke blir mye seiling ombord på en oljeplattform, får jeg likevel det der gode suget i magen når jeg kikker ut mot horisonten. Men det skal også sies at det nesten er mer aktivitet på Tampenområdet en alminnelig dag i november enn en sommerdag i Oslofjorden! Plattformer og fartøy hvor enn du kikker. Telte over 60 installasjoner og skip fra toppen av boretårnet på Gullfaks B forleden dag. Legger ut noen bilder fra de installasjoner jeg har vært ombord i høst.

God Jul!

Hvert år skal Noorderlicht, skonnerten Basecamp Spitsbergen bruker som hotelskip i Tempelfjorden, fryses inn. I år var det tidlig mye is så det var ikke mulig å seile inn for så å vente på at isen dannes rundt skrogen. Vi måtte få hjelp av isbryter. Vi var så heldige å få hjelp av Belikov, en liten russisk taubåt/isbryter som kunne brøyte råk. Selvfølgelig var eneste dato de kunne på selveste julaften. Men slik er det i reiselivet, en må bare hive seg runt når tilfelle gis. Jeg og Sol mønstret på i Longyearbyen. Vi hadde VHF kommunikasjon med Ted og Maaike ombord Noorderlicht. Det lå isbelten helt fra Longyearbyen, men først i Sassenfjorden måtte Belikov begynne å brøyte. På høyde med Bjponapynten var isen tykk og av god kvalitet slik at Belikov måtte stange seg inn én til to båtlengder av gangen. Vi kom etter ca 12 timer i posisjon og det var flott å se Noorderlicht legge seg tilrette i fjorden. Helt fantastisk å kunne dra ut til båten med scooter allerede neste dag.

Ombord Belikov hadde vi en hyggelig julaften. Kaptein Sergei var en glad type og selv om de to russene ikke kunne noen engelsk, og vi ikke noen russisk, hadde vi det gøy sammen og flirte masse. Vi ankom Longyearbyen etter fullført oppdrag kl 22 og med god hjelp fra Sveinung, samt meget god service fra Polarhotellet fikk vi oss julebord før vi feriert en nok så uortodoks julaftensnatt på Puben.

Våren kommer

Fortsatt vinter og snø, men temperaturen er på tur opp og dagene blir lenger og lenger. Sola varmer godt i ansiktet og isen har begyt å sprekke opp litt ute i fjorden. Fin tid å dra på tur med bikkjene men det klart at en gleder seg litt til seilsesongen også.

Skotland



Vi dro videre etter noen fine dager i Dublin. "Svea" som vi lært å kjenne i løpet av året ankom noen timer før vi skulle dra og det var veldig fristende å bli igjen. Men vindene var bra kun denne denne dag så vi måtte bare gå.







Sol dytter sluseport

Etter en overskyet og mørk natt seilte vi neste morgen opp Firth of Clyde. Mitt i "fjorden" ligger øya Ailsa Craig som er hjem til en gigantisk havsulekoloni. Vi revet seil og snek oss nært land inn under fuglefjellan som var helt hvite av hekkende fugl. Luften over oss var stappfull av fugl og rundt Fulmar kokte havet av fugl som stupte etter fisk. En virkelig minneverdig opplevelse!

Vi seilte forbi øya Arran og seint samme kveld ankom vi Ardrishaig hvor Crinankanalen begynner. Dette er en liten kanal som skjærer gjennom halvøya Mull of Kintyre og ble bygget for å slippe seile rundt halvøya og bli eksponert for uvær i North Channel. Kanalen er liten og man må operere slusportene selv. Men det var en hel del slusvoktere til stede så vi fikk litt hjelp også. Veldig vakkert og mye moro å klatre opp og ned av slusene for å dytte opp de store portene.

Sykjerring med bart

Etter Crinan dro vi videre til den Kaledonske kanal, som vi også besøkte i 2009. Det ble en fin tur gjennom Skottland men pga vær droppet vi planene om å gå på Ben Nevis (Skotlands høyeste fjell) som ligger like ved kanalen. Vi gjorde unna kanalen på 3 dager og værmeldinga for Nordsjøn så bra ut så vi peiste på. Den 4 juli seilte vi ut i Nordsjøen, på dagen 1 år siden vi startet turen i Longyearbyen.

Liten Sol, stor sluse



Mmm Erik liker fersken, godt godt

Ikke godt å få møte her

Litt for lenge på havet...?





Skotsk trim





Havsulekoloni på Ailsa Craig

Fra Galicien til Irland

Vi ble lenger enn planlagt i A Coruña. Lavtrykk på lavtrykk dro inn over Biscaya og det blåste friskt selv inne i havna. Men det gjorde ikke så mye. A Coruña er en veldig koselig by og vi tilbrakte mye tid på de lokale restaurantene i den gamle bydelen. Det ble også tid til å fikse litt med Fulmar. Ny VHF-antenne skulle moteres og koplinger loddes. Et ferskvannsrør måtte skiftes og så er det jo alltid et eller annet på "fiks-listen".

Lodding i 10m/s vind...

Da været ikke så ut å bli bedre på noen dager leide vi bil og dro inn over Galicien mot Asturien og gikk på fjellur. Veldig flott område og utrolig godt å få strekke litt på benen. En måned med seiling på åpent hav hjelper ikke akkurat på formen. 



Endelig på vei nordover igjen



Endelig ble det bedring i været og vi kunne sette kursen over Biscaya mot Irskesjøen. Første døgnet hadde vi fine forhold men etterhvert minket vinden og vi måtte ty til jerngenoan. På det tredje døgnet ankom vi Isle of Scilly ca 20nm vest for Lands End, Englands SV-ende. En nydelig skjærgård som vi utforsket i kveldssolen.     

St Mary Sound, Isle of Scilly

Videre opp St George's Channel mot Irskesjøen gikk været fra varmt og tørt til kaldt og vått. Vi fikk mye regn og vind og det var godt å ankomme Dublin etter 5 døgn på sjøen. Vi gikk til Dun Lagoghaire marina som vi besøkte tre år tidligere. Dyrt, men bra. Veldig godt å ankomme Irland! Det er som å komme hjem. Nå gjenstår det bare inomskjærs seiling (untatt Nordsjøen og Barentshavet) og så er det ikke mer enn skarve 2500nm igjen til Svalbard.



Brigantin ved Hugh Town

Søndagsregatta i Dublin Bay

Fine formasjoner på Isle of Scilly

Tilbake i Europa

Torsdag den 7. juni var vi tilbake på det europeiske kontinent. Vi fikk en fin start på seilasen fra Azorene med parasailor de første dagene. Måtte gå en del for motor da vinden løyet, men etterhvert tok den seg opp igjen. Andre natta ble det tordenvær med lyn rundt oss i alle retninger og vi følte oss veldig små i vår lille båt på det store hav.

Vi hadde planlagt å seile til Irland eller Skottland, men vindene ville det annerledes. Et stort lavtrykk dro inn over Biscaya og ble liggende der et par dager, så da satte vi kursen mot A Coruña på Spanias nordvest hjørne. Vi fikk en liten smak av uværet likevel. Det siste døgnet blåste det friskt, nok for at VHF antenna i mastetoppen for på sjøen. Når vi nærmet oss Finisterre TSS (trafikkseparasjonssystem) den siste natta, så vi plutselig masse skip på radaren. Sikten var dårlig og det regnet til tider kraftig. Vi hadde bølger fra SV og NV, med bølgehøyde på 5-6 m så det var vanskelig å ha god oversikt. Til tider var det faktisk nesten helt umulig å styre båten på kurs. Vi gikk 2 timers vakter og sov nesten ikke i det hele tatt dette døgn.

Når sola endelig sto opp klarnet det opp og det ble en fin morgen med mye vind. Omtrent halvveis gjennom TTSen mistet vi styringa. Det er en dårlig ting. Spesielt i en skipsmotorvei, i slik vær og med le kyst noen timer unna og uten VHF. Mange tanker fløy gjennom hodet. Heldigvis var det ikke så ille. Etter litt inspeksjon viste det seg at kuleleddet til linkearmen mellom rattakslinga og rorkvadranten løsnet. Detta pga et lager som var gåent. Takket være autopiloten hadde vi styring mens dette blei midlertidig fiksa.

Etter ca en time med litt skruing, banking og kan hende, bittelittegrann banning (søren å, fy tusan og slik...) i totalt uergonomiske arbeidsposisjoner, var vi på kurs igjen. Snart hadde vi krysset TSSen. Fra asken til ilden! Innenfor lå det fisketrålere i bøtter og spann og mange drev med partråling. Men takket være den friske vinden gjorde vi god fart og kunne enkelt legge kursen hvor vi ønsket og holde oss unna fiskebåtene. Ved et tilfelle krysset vi 50 m forran en tråler, men det gikk fint, kapteinen vinket til oss...med knytten neve. Er visstnok slik de gjør det her nede!? Vi har selv prøvd den lokale skikken, men med heller dårlig respons...

I løpet av ettermiddagen ankom vi A Coruña og la oss på samme plass som i september i fjor. Deilig! Vi fortøyde, dusjet og gikk deretter på tapasrestaurant. Galicia er fantastiskt og det er helt topp å være tilbake her igjen. Vino tinto, aceitunas, jamón, queso curado, mas vino tinto... Ja det slår helt klart whiskey og haggis, uansett hvor flott det er i Irland og Skotland!