Bretagne

Camer-sur-Mer ble vår neste stopp. En gammel by med en middeltis kirke midt i gjestehavna. Pappa Bo møtte opp i havnen og dagen etter ankom Rudi som skulle være med ombord helt til Norge. Etter et par dager til sjøss var det godt å ha jord under beiene igjen. Vi dro ut til klippene ved havet og løpte rundt som yre kalver.


Vi badet på en kjempefin strand som det viste seg være forbudt å bade på, men men. Kystlinjen av Bretagne er full av gamle bunkers og andre rester fra krigen. Det er rart å tenke på at denne vakre plass også har vært blodig slagmark hvor mennesker massakert hverandre.

I Camaret spiste vi en god middag og masse is! Dagen etter kastet vi loss for den Engelske Kanal og Irskesjøen.

Første etappe

Etter noen tunge dager med forberedelser der vi fikk uvented hjelp fra våre venner Ted og Maaike fra skonnerten Noorderlicht var vi endelig klar til å kaste loss. Det blåste liten kuling, men solen sken termometeret viset 18 grader. På tur ut gjennom Les Sables d'Olonne sank skuldrene betraktlig. Fulmar var nå rede for havet og alt virket som det skulle. Utrulig godt å være på vei!

Vi satte NV kurs og land forsvant raskt bak oss. Været ble dårligere under ettermiddagen og vi fikk gjentatte "force 7" meldinger på VHF'en. Skyene ble mørkere og mørkere og vi så lyn i det fjerne. Værmeldingen spådde kraftig tordenvær i vårt område og vi tok beslutningen å søke ly i Port Joinville på Ile d'yeu. Det var mørkt og guffent å seile in i den trange havnen på lavvann i sterk vind. Mange båter hadde søkt ly og det var stappfullt i gjestehavnen. Ankomsten vår ble nesten litt dramatisk men Tor Henrik var stø ved roret og tok oss galant inn. Det var godt å sove ut i tryggheten i havn etter noen tøffe døgn med lite søvn i Les Sables.

Neste dag gikk vi på bytur. Ile d'Yeu og Port Joinville er en virkelig perle. Vi spiste croisson og drakk kaffe, kikket på fiskemarkedet og kjøpte litt ekstra proviant. Tar dere turen til Biscaya kan vi anbefalle øya på det varmeste!

Sterkte av kaffe og en god natts søvn kastet vi loss ved 2 tiden. Dette burde ifølge våre beregninger sikre oss gustige tidevannsstrømmer i løpet av de neste dagene mot Bretagne.
Sjøen var fortsatt nokså humpete og vi krysset mot bratte bølger på 3-5m. Guttene satt i cockpit og var litt bleke men Solfrid (landkrabbe fra indre østland) lå i forpiken å leste!
Vi spiste en sein middag i litt roligere forhold bak Belle-Ile. I løpet av natten seilte vi videre mot Raz du Seine - passasjen utenfor den sørlige av Bretagnes tre 'fingrer'. Her er tidevannstrømmene sterke og vi ble sugd gjennom i 5 kn medstøm. Området er utrulig vakkert. Har dere sett bilder på fyrer i storm er de tatt her. Vi fortsatte så nordover langs kusten mot vårt andre stopp Camaret-sur-Mer.

Les Sables d'Olonne

"Herregud så sinnsykt fin båt vi har kjøpt!" Vi sier det i munnen på hverandre på bryggen, i varmen, i solen, i Les Sables d'Olonne, i Frankrike! Tenk at vi endelig er her!













Etter 240 mil non-stop i mammas knøttlille Opel Agila, er vi på den franske atlanterhavskysten og her er jammen flott! Vi har jo sett bilder på båten men det er helt sinnsykt kult å se den i virkeligheten, og så stor den er, ojojoj hvordan skal vi klare å seile dette slagskip hele veien hjem til Svalbard?














Solen steker og livet leker. Vi bader og koser oss mens Hans Lange og Bosse Lennström på Lange Maritime AS går gjennom båten i detalj. Utrolig kjekt siden disse er to meget flinke karer. De finner noen småting og folk fra verftet fikser dette på dagen. Vi handler og planlegger og fikser litt selv ombord. Bl.a. monterer vi rader og kartplotter, sikkerhetsutstyr og annet. Hans tar oss med på prøvetur og lærer oss båten. Vi får også et veldig interessant besøk på verftet. På kveldene spiser vi godt i de koselige resturangene. Les Sables er et fantastisk hyggelig sted!

Bo, Linn og Toomas kommer ner med flyg og hjelper til med pakking og fiks. Tiden går og arbeidsbyrden virker bare tyngre og tyngre, men så, etter noen harde siste døgn er alt på stell. Tor Henrik har også reist ned fra Stavanger og med mat, øl og mannskap ombord er vi nå rede at kasta loss og sette kursen nordover i Biscaya bukten.