Skotland



Vi dro videre etter noen fine dager i Dublin. "Svea" som vi lært å kjenne i løpet av året ankom noen timer før vi skulle dra og det var veldig fristende å bli igjen. Men vindene var bra kun denne denne dag så vi måtte bare gå.







Sol dytter sluseport

Etter en overskyet og mørk natt seilte vi neste morgen opp Firth of Clyde. Mitt i "fjorden" ligger øya Ailsa Craig som er hjem til en gigantisk havsulekoloni. Vi revet seil og snek oss nært land inn under fuglefjellan som var helt hvite av hekkende fugl. Luften over oss var stappfull av fugl og rundt Fulmar kokte havet av fugl som stupte etter fisk. En virkelig minneverdig opplevelse!

Vi seilte forbi øya Arran og seint samme kveld ankom vi Ardrishaig hvor Crinankanalen begynner. Dette er en liten kanal som skjærer gjennom halvøya Mull of Kintyre og ble bygget for å slippe seile rundt halvøya og bli eksponert for uvær i North Channel. Kanalen er liten og man må operere slusportene selv. Men det var en hel del slusvoktere til stede så vi fikk litt hjelp også. Veldig vakkert og mye moro å klatre opp og ned av slusene for å dytte opp de store portene.

Sykjerring med bart

Etter Crinan dro vi videre til den Kaledonske kanal, som vi også besøkte i 2009. Det ble en fin tur gjennom Skottland men pga vær droppet vi planene om å gå på Ben Nevis (Skotlands høyeste fjell) som ligger like ved kanalen. Vi gjorde unna kanalen på 3 dager og værmeldinga for Nordsjøn så bra ut så vi peiste på. Den 4 juli seilte vi ut i Nordsjøen, på dagen 1 år siden vi startet turen i Longyearbyen.

Liten Sol, stor sluse



Mmm Erik liker fersken, godt godt

Ikke godt å få møte her

Litt for lenge på havet...?





Skotsk trim





Havsulekoloni på Ailsa Craig

Fra Galicien til Irland

Vi ble lenger enn planlagt i A Coruña. Lavtrykk på lavtrykk dro inn over Biscaya og det blåste friskt selv inne i havna. Men det gjorde ikke så mye. A Coruña er en veldig koselig by og vi tilbrakte mye tid på de lokale restaurantene i den gamle bydelen. Det ble også tid til å fikse litt med Fulmar. Ny VHF-antenne skulle moteres og koplinger loddes. Et ferskvannsrør måtte skiftes og så er det jo alltid et eller annet på "fiks-listen".

Lodding i 10m/s vind...

Da været ikke så ut å bli bedre på noen dager leide vi bil og dro inn over Galicien mot Asturien og gikk på fjellur. Veldig flott område og utrolig godt å få strekke litt på benen. En måned med seiling på åpent hav hjelper ikke akkurat på formen. 



Endelig på vei nordover igjen



Endelig ble det bedring i været og vi kunne sette kursen over Biscaya mot Irskesjøen. Første døgnet hadde vi fine forhold men etterhvert minket vinden og vi måtte ty til jerngenoan. På det tredje døgnet ankom vi Isle of Scilly ca 20nm vest for Lands End, Englands SV-ende. En nydelig skjærgård som vi utforsket i kveldssolen.     

St Mary Sound, Isle of Scilly

Videre opp St George's Channel mot Irskesjøen gikk været fra varmt og tørt til kaldt og vått. Vi fikk mye regn og vind og det var godt å ankomme Dublin etter 5 døgn på sjøen. Vi gikk til Dun Lagoghaire marina som vi besøkte tre år tidligere. Dyrt, men bra. Veldig godt å ankomme Irland! Det er som å komme hjem. Nå gjenstår det bare inomskjærs seiling (untatt Nordsjøen og Barentshavet) og så er det ikke mer enn skarve 2500nm igjen til Svalbard.



Brigantin ved Hugh Town

Søndagsregatta i Dublin Bay

Fine formasjoner på Isle of Scilly

Tilbake i Europa

Torsdag den 7. juni var vi tilbake på det europeiske kontinent. Vi fikk en fin start på seilasen fra Azorene med parasailor de første dagene. Måtte gå en del for motor da vinden løyet, men etterhvert tok den seg opp igjen. Andre natta ble det tordenvær med lyn rundt oss i alle retninger og vi følte oss veldig små i vår lille båt på det store hav.

Vi hadde planlagt å seile til Irland eller Skottland, men vindene ville det annerledes. Et stort lavtrykk dro inn over Biscaya og ble liggende der et par dager, så da satte vi kursen mot A Coruña på Spanias nordvest hjørne. Vi fikk en liten smak av uværet likevel. Det siste døgnet blåste det friskt, nok for at VHF antenna i mastetoppen for på sjøen. Når vi nærmet oss Finisterre TSS (trafikkseparasjonssystem) den siste natta, så vi plutselig masse skip på radaren. Sikten var dårlig og det regnet til tider kraftig. Vi hadde bølger fra SV og NV, med bølgehøyde på 5-6 m så det var vanskelig å ha god oversikt. Til tider var det faktisk nesten helt umulig å styre båten på kurs. Vi gikk 2 timers vakter og sov nesten ikke i det hele tatt dette døgn.

Når sola endelig sto opp klarnet det opp og det ble en fin morgen med mye vind. Omtrent halvveis gjennom TTSen mistet vi styringa. Det er en dårlig ting. Spesielt i en skipsmotorvei, i slik vær og med le kyst noen timer unna og uten VHF. Mange tanker fløy gjennom hodet. Heldigvis var det ikke så ille. Etter litt inspeksjon viste det seg at kuleleddet til linkearmen mellom rattakslinga og rorkvadranten løsnet. Detta pga et lager som var gåent. Takket være autopiloten hadde vi styring mens dette blei midlertidig fiksa.

Etter ca en time med litt skruing, banking og kan hende, bittelittegrann banning (søren å, fy tusan og slik...) i totalt uergonomiske arbeidsposisjoner, var vi på kurs igjen. Snart hadde vi krysset TSSen. Fra asken til ilden! Innenfor lå det fisketrålere i bøtter og spann og mange drev med partråling. Men takket være den friske vinden gjorde vi god fart og kunne enkelt legge kursen hvor vi ønsket og holde oss unna fiskebåtene. Ved et tilfelle krysset vi 50 m forran en tråler, men det gikk fint, kapteinen vinket til oss...med knytten neve. Er visstnok slik de gjør det her nede!? Vi har selv prøvd den lokale skikken, men med heller dårlig respons...

I løpet av ettermiddagen ankom vi A Coruña og la oss på samme plass som i september i fjor. Deilig! Vi fortøyde, dusjet og gikk deretter på tapasrestaurant. Galicia er fantastiskt og det er helt topp å være tilbake her igjen. Vino tinto, aceitunas, jamón, queso curado, mas vino tinto... Ja det slår helt klart whiskey og haggis, uansett hvor flott det er i Irland og Skotland!

Faial og Horta

Etter noen fantastiske dager på Flores var det dessverre på tide å komme oss videre. Vi vinket ha det til Lajés og Flores med en fin bris i hekken og med sydøstlig kurs mot øya Faial og byen Horta. Vi brukta ca et døgn på overfarten og ankom Horta i lunsjtid. Denne tiden på året er det mange båter som kommer fra Karibia og selv om vi er forholdsvis tidlig ute var det allerede mye båter i havna. Vi fikk likevel raskt en plass utenpå en annen seilbåt langs moloen. Fulmar var nyvasket utvendig og innvendig så etter at vi lå fortøyd stakk vi ut for å se på byen og ta turen innom Peter's Bar, et verdenskjent vannhull i langturseilermiljøet. Trivelig sted, men skjønte aldri helt hva som var så spesielt. Vi fant flere andre trivelige restauranter og puber. Blant annet et sted som vi besøkte i lag med mannskapet på Chillout II, en norsk katamaran. Vi fikk maten servert rå og så stekte man den selv på varme klebersteiner som personalet skiftet ut når de ble kalde. Veldig koselig. Spiste; fisk, fugl, fe, gris, blekksprut og skaldyr akkompagnert av Vinho Verde og lokal rødvin. Vel verdt å krysse et hav for!   Etter noen dager kom våre venner Fredrik og Suus fra Habibi inn, de hadde seilt via Bermuda. Vi leide bil en dag og utforsket øya. Dessverre var det dårlig vær på toppen av vulkanen, men langs kysten var det fint.

 Det ble enda noen flotte dager på Faial før værmeldinga gav oss klarsignal for å fortsette videre i retning Storbritania.

Fredrik og Suus fra Habibi.

En stopp under bilturen.



Havna i horta. Fullt er et fremmedord her - båtene raftes bare utenpå hverandre! Fungerer helt fint.



Oversiktsbilde over Horta med havneområdet.



Nødvendig fikserunde før videre avreise mot GB.



Flores - en grønn oase i havet

Du behøver ikke å seile over Atlanterhavet for å synes at øya Flores er en nytelse. Som navnet sier er øya full av blomster og veldig frodig. Etter ankomsten vår blei vi kjent med en hollender, Jaap, som vi leide bil sammen med for en dag. Vi kjørte på kryss og tvers av øye som bare er ca 20 km lang og 14 km brei. Det er flere små samfunn langs kysten, men mange av de virker forlatt. Noe som er delvis riktig siden halvparten av befolkningen emigrerte til USA for endel år tilbake. Mange av de har beholdt husene sine her og benytter de som feriehus.



Som navnet tilsier er det fullt av blomster her.



Utsikt fra moloen utenfor havna der vi hadde Fulmar.

Ved siden av blomster og mye fin natur er det vi husker best fra Flores masse hyggelige folk og at øya var ekstremt ryddig. Veikanter var klippet og det var ikke noe søppel å se noe sted. Dette var en kontrast i forhold til Karibia.

Nordspissen av øya.

En av mange små samfunn på Flores.

Erik nyter solstrålene!

Ekstremt godt å strekke på beina etter flere døgn på havet!

Jaap fikk seg en ufrivillig dusj!

En av de lokale!

Kraftige dønninger - godt å være i land!

Vannfall som er populære å besøke. Vi er noe bortskjemt der vi kommer i fra, men Jaap var fornøyd.

Typisk Flores-hus.

Utsikt fra fotturen vår.