Tilbake til Biscaya

Sør for Bretagnes "tre fingrer" begynner Biscaya bukten. Mange seilere som skal sørover velger å krysse hele bukta ute på dypt vann hvor bølger og strømmer skaper mindre uro i tilfelle dårlig vær. For vår del gikk ferden langs kysten i den nordlige del av bukta da vi skaulle til Les Sables d'Olonne hvor Alubat verftet ligger. Her var planen å få Fulmar på land for stell av undervannsskorget etc.


Vi fikk noen fine dager med god vind og bra vær, helt utrolig! Fra Camaret passerte vi Raz de Sein med tordenskyer rundt oss, men aldri over og i løpet av ettermiddagen klarnet det opp samtidig som vi fikk delfiner som danset en god stund foran baugen. Ved kveldningen rundet vi sørmerket ved Eckmühl fyr og seilet inn i Benodétbukta hvor vi ankret opp utenfor byen Benodét. Her var det fest og vi satt i cockpit og hørte på livemusikk halve natta. Neste dag fortsat vi til øya Belle Ile - den vakre øya. Og slik navnet antyder er her meget vakkert. Port Sauzon på nordspissen av øya er en virkelig perle.

Vi fortsatte deretter mot Ile de Yeu som vi besøkte sist vi var her. Denne gang kom vi inn i godvær, i lys og på riktig tidevann. Her fikk vi et par knallfine dager. Vi avsluttede denne del av seilasen med sjarmøretappen på 27nm inn til Les Sables. Fulmar fikk vi på land dagen etter - så enkelt!

Bretagne

Seilasen fra Guernsey til neste planlagde stopp - Camaret-sur-Mer var på ca 130nm, så planen var å seile gjennom natta. Vi hadde fin vind og gjorde god fart sørover men rundt midnatt fikk vi tordenvær på alle bauger og kanter. Den kullsorte natte ble avbrutt av blendende lyn og det var både dramatisk og vakkert. Heldigvis hadde vi det værste tordenet på god avstand. En gang i løpet av småtimene seilte jeg rett inn i en rekke bøyer som plutselig åpenbarte seg ut fra intet. Kjemperart og i hvertfall ikke merket av på sjøkartet. Været var litt rufsete; redusert sikt, liten kuling og 1-2m bølger. Ble helt forvirret. Vi ble i Amsterdam advart mot vindmølleparker under oppsetting i hele kanalen og trudde dette kanskje var en slik. Helt ulogisk... Fult rorutslag 180 grader og hjernen på høygir. Prøvde å gå bak og rundt det hele men nå var det jammen bøyer overalt rundt oss og vi kom for f#&n ikke nærmere. Hjernen koker. Peis på vi kommer nok ut av dette snart! Ingenting skjer. Hjernen fordamper! Nei, skitt au, vi driter i dette snur og bare seiler dit vi skal. Vi jakter jo spøkelser eller noe!?

Vi snudde og gikk tilbake. Nå var det bare et par bøyer og ellers bare mørket. Kjemperart. Vi seilte videre uten problem og ankom Camaret om ettermiddagen i sol og lett bris i hekken. Nattens episode som en tilbakelagt og noe uklar gåte. Det som skjer på havet er ikke til å tru...

Bretagne er ellers superflott. Hvis en ser vekk fra grøsserhistorier om stormer, tidevannstrømmer som drar ned skip, kvasse klipper og hårete kvinnfolk, er det utrulig flott her. Vanntemperaturen øker for hver sjømil (nesten) og det blir tettere mellom palmetrærne. Vi har faktisk vært på stranden og brukt solfaktor! Har fått testet vår lille kite som gir mersmak.

Guernsey

En liten visitt til "GB" - en av de små kanaløyene. St Peter Port, som er hovedsete for "the Bailiwick of Guernsey" er utrulig koselig. Men det er også ganske fasjonablet og "litt" snobbete. Vi har klart å unngå høysesong så her er nå akkuret passe med folk og båter. Ankom med vind og strøm i solnedgang og ble meget godt mottatt av havnepersonellet. Vi fant rakst en passe ufasjonabel pub med dito klientell. Guernsey er tax-free så vi passet på å handle noen småting og å fylle diesel til den deilige summen av 7 NOK/L, deilig...

Normandie et la Manche

Etter å ha ladet batteriene noen dager på land var vi nå klare for å fortsette ferden sørvest. Turen langs Holland og Belgia gikk enkelt og greit unntatt noen close encounters med digre containerskip i nattens mørke. Når et 250m skip som gjør 25kn blåser i bastubaen sin så det rister i hele båten og du får bakoversveis i cockpit. Da skjønner du at du bør komme deg vekk litt kvikt. Etter å ha sett hvor utrulig mye fiskebruk som ligger ute har vi også besluttet å holde oss mest mulig til dagsseilaser - kun flaks at vi ikke har "tatt med oss" noe garn el. sørover.

Etter å ha rundet Cap Gris-Nez - eller grisetrynet som det jo egentlig heter - og kommet utenfor kysten av Normandie, føler vi at vi virkelig har kommet sørover. Vi stoppet i fiskebyen Boulogne - hvor vi på en bytur fikk gratis dusj av tidenes tordenvær, fortsatte til den koselige byen Fécamp, forbi bla. Omaha og Juno beach, videre til Cherbourg. All seilas i kanalen eller La Manche som den heter på fransk, styres av tidevannet. Mange havner er kun tilgjengelige et par timer før og etter høyvann og det er viktigere å følge tidevannsstrømmer enn vindretning. Normandie er flott og vi nyter livet med café creme og croisson du beurre.

Amsterdam og Muiden

Etter å ha sovet noen timer fredag formiddag, dro vi inn til Amsterdam hvor vi møtte Maaike, som hentet oss i sentrum med egen kanalbåt! Dette var helt utrulig kult. Maaike som jobber som kanalbåtkaptein om sommeren hadde lånt båten og tok oss på VIP tur rundt i kanalnettverket er selve livsnerven til byen. Været var på topp og dette ble virkelig en dag å huske! Innmari dumt at vi ikke hadde med kameraet.

Etter to netter i den forholdsvis kjedelige havna i Ijmuiden bestemte vi oss for å gå gjennom Noordzee kanalen, gjennom Amsterdam til Ijmeer og Muiden hvor Maaike og Ted bor. En må passere 2 sluser og det er spesielt å møte alt fra små kanalbåter til store tankers langt inne på land mellom kuer og vindmøller. På tur inn mot Muiden seilte det en gammel og fin Lemraak med politieskort. Rart tenkte vi, kanskje de har motortrøbbel og skal ha hjelp med å legge til kai..? Vi seilte videre og inn mot gjestehavna i Muiden ankom vi samtidig med Lemraaken. Vi krysset freidig mellom skipet og politieskorten, vinket glatt og smilte. De vinket også men politiet så noe mer bryskt på oss. Etterpå da Maaike så hvilken båt det var kunne hun informere oss om at det var Dronning Betarix som var ute med skipet hennes "Den Grøne Drage".

Muiden er et kjempekoselig sted med kanal og slus, gamle hus og kulturlandskap. Vi ble utrulig godt bevertet av Maaike. Høydepunktet var mandag kveld da Maaike inviterte på grillaften i hagen. Hele mannskapet på Noordelicht; Sonja, Barbara, Jackie og Barbaras kjæreste Remko kom også. Helt merkelig å se disse mennsker i sommerklær, bland trær og grønske. Også var det sinnsykt kult å gå på pub med Maaike; her er det en litt annen hundepolicy - rett inn med 4 bikkjer for å drikke øl - helt vanlig her!! Pubeierns kåte kjøter blei kasta ut da han prøvde å antaste et par av de besøkende damene!

Rundvask over Nordsjøen

Været hadde jo vært si som så hele helgen i Stavanger. Men mandag kveld skulle del endelig bli nordlige vinder i noen dager. Ok, det var meldt NV stiv kuling, men bare en får vinden fra riktig vei så er det ikke så nøye hvor mye det blåser - i teorien. Søndag kveld oppjusteredes værmeldingen til sterk kuling 18 i kastene og bølgehøyde på 5-6m. Mandag var værmeldingen sterk kuling 20 med bølger på 8-9m. Hmm, vel alternativet var å bli i Stavanger noen dager og vente inn SV liten kuling, så det var jo egentlig ikke noe alternativ. Vi sjekket rigg og dekk. Pakket, surret, sikret, bunkret og provianterte. Kl 16 seilte vi ut fra Stavanger. Mandag natt ble fin og tirsdag morgen våknet den meldte NV vinden til liv. Været var bra med sol, lette skyer og god sikt. Vinden økte på og bølgene ble større og større utover dagen.

Plutselig ble vi overrasket av en rar bølge som kom fra "feil"kant. Den brøt rett over cockpit og la Fulmar godt ned i sjøen. Sol som sto ved roret ble slengt omkull og hele cockpit fyltes med vann på et blunk. Nedgangsluken var ikke på - for der sat jeg - og både jeg og salongen fikk seg en skikkelig rundvask...av saltvann. På med luken og lensepumpen!

Vi satte stadig nye fartsrekorder ut over dagen. Det var med skrekkblandet fryd, men jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg litt till natta og hvordan det ville være og styre når en ikke ser hvor sjøene kommer fra. Vinden klatret helt opp til 22-23m/s og bølgene ble bare større og brattere. Like før mørkeret senka seg kom et set med noen digre beist av bølger. Vannvegger som brøt fra topp til tå. Nedfor den 1. bølgen kom vi på skrå og jeg trodde vi ville få vasket mastetoppen også, men Fulmar bare rullet av. Så fikk vi baugen riktig vei og utfor den neste bølgen gikk det jammen unna: 17,4kn! Dette er nå vårt nye fartsrekord, men om det å falle ut for en 10m høy bølgekam regnes som seiling vete katta!? Jeg har i hvertfall ikke noen ambisjoner eller lyst å prøve å slå dette rekord.

Natta ble ikke så værst likevel. Bølgene ble lengre og brøt mindre og vinden stabiliserte seg på mellom 18-20m/s. Neste dag fløy vi avgårde sørover i regn og rusk. Det regnet så hardt at det til tider ikke var mulig så se noe. Men det virket som det værste var over. Torsdag morgen nærmet vi oss le kyst utenfor Holland. Men vinden ville ikke løye. Kysten her er ekstremt langgrunn og full av sandbanker og tidevannstrømmer og ikke fristende å gå for nært i slik vær i det hele tatt. Heldigvis har vi venner i Holland som virkelig kan dete med seiling. Så vi ringte Maiike for å få litt lokalinfo. Vi fikk dette og en ferst værmelding. Vinden skulle ikke ned før neste dag da den vill løye til mellom 10-15m/s. Men det er alltid godt med nyheter og dette ga oss ny krefter - for vi var noe slitne nå.

Vi krysset sørover langs kysten mot Ijmuiden og Amsterdam. Sikten var heldigvis ganske god og dette er viktig for det er utrulig masse skip, plattformer, vindmølleparker og annet her. En må virkelig følge med, men det er litt moro at det skjer ting rundt en også. Ca kl 09 ankom vi Ijmuiden. Her sjekket vi inn og somnet deretter momentant.

Vestkysten

Fra strålende sol i Ålesund gikk vi rett inn i tett tåke. Det var meldt SV 12 neste dag ved Stadt så vi bestemte oss for å peise på for motor. Ble en tung natt med mye gynging og null sikt og det var godt å ankre opp like nord for Måløy utpå morgenen. Vi jobbet oss deretter sørover til Askvoll hvor vi ble i 2 dager og hengde med Eivind, Eli Mari og deres sønn Tor (supergutten som bare smiler!), samt familien til Eivind. Skikkelig koselig.

Deretter seilte vi sørover i sol og bris i hekken, endelig en dag uten ullundertøy! La oss for anker på Fedje og fortsatte så neste dag til Askøy seilsenter, utenfor Bergen, hvor vi la Fulmar over helgen. Vi skulle nemlig en tur til Lillehammer via Beitostølen for å delta på konfirmasjonen til Solfrids tantunge Marte. Det ble en superhelg i sommervær med fjelltur, lek og moro, knallgod mat og kaker, hyggelige folk og en fin konfirmasjon. Vi kom ikke tilbake til Fulmar før tirsdag kveld, men dro da rett sørover. Vi lå for anker sør for Flesland første natten og neste natt lå vi på Røvær utenfor Haugesund. Kan anbefalles! Så kom vi endelg til Stavanger. Her ble vi hele helgen pga været. Men Stavanger er superfint så det var i grunn bare bra.