Rundvask over Nordsjøen

Været hadde jo vært si som så hele helgen i Stavanger. Men mandag kveld skulle del endelig bli nordlige vinder i noen dager. Ok, det var meldt NV stiv kuling, men bare en får vinden fra riktig vei så er det ikke så nøye hvor mye det blåser - i teorien. Søndag kveld oppjusteredes værmeldingen til sterk kuling 18 i kastene og bølgehøyde på 5-6m. Mandag var værmeldingen sterk kuling 20 med bølger på 8-9m. Hmm, vel alternativet var å bli i Stavanger noen dager og vente inn SV liten kuling, så det var jo egentlig ikke noe alternativ. Vi sjekket rigg og dekk. Pakket, surret, sikret, bunkret og provianterte. Kl 16 seilte vi ut fra Stavanger. Mandag natt ble fin og tirsdag morgen våknet den meldte NV vinden til liv. Været var bra med sol, lette skyer og god sikt. Vinden økte på og bølgene ble større og større utover dagen.

Plutselig ble vi overrasket av en rar bølge som kom fra "feil"kant. Den brøt rett over cockpit og la Fulmar godt ned i sjøen. Sol som sto ved roret ble slengt omkull og hele cockpit fyltes med vann på et blunk. Nedgangsluken var ikke på - for der sat jeg - og både jeg og salongen fikk seg en skikkelig rundvask...av saltvann. På med luken og lensepumpen!

Vi satte stadig nye fartsrekorder ut over dagen. Det var med skrekkblandet fryd, men jeg skal ærlig innrømme at jeg gruet meg litt till natta og hvordan det ville være og styre når en ikke ser hvor sjøene kommer fra. Vinden klatret helt opp til 22-23m/s og bølgene ble bare større og brattere. Like før mørkeret senka seg kom et set med noen digre beist av bølger. Vannvegger som brøt fra topp til tå. Nedfor den 1. bølgen kom vi på skrå og jeg trodde vi ville få vasket mastetoppen også, men Fulmar bare rullet av. Så fikk vi baugen riktig vei og utfor den neste bølgen gikk det jammen unna: 17,4kn! Dette er nå vårt nye fartsrekord, men om det å falle ut for en 10m høy bølgekam regnes som seiling vete katta!? Jeg har i hvertfall ikke noen ambisjoner eller lyst å prøve å slå dette rekord.

Natta ble ikke så værst likevel. Bølgene ble lengre og brøt mindre og vinden stabiliserte seg på mellom 18-20m/s. Neste dag fløy vi avgårde sørover i regn og rusk. Det regnet så hardt at det til tider ikke var mulig så se noe. Men det virket som det værste var over. Torsdag morgen nærmet vi oss le kyst utenfor Holland. Men vinden ville ikke løye. Kysten her er ekstremt langgrunn og full av sandbanker og tidevannstrømmer og ikke fristende å gå for nært i slik vær i det hele tatt. Heldigvis har vi venner i Holland som virkelig kan dete med seiling. Så vi ringte Maiike for å få litt lokalinfo. Vi fikk dette og en ferst værmelding. Vinden skulle ikke ned før neste dag da den vill løye til mellom 10-15m/s. Men det er alltid godt med nyheter og dette ga oss ny krefter - for vi var noe slitne nå.

Vi krysset sørover langs kysten mot Ijmuiden og Amsterdam. Sikten var heldigvis ganske god og dette er viktig for det er utrulig masse skip, plattformer, vindmølleparker og annet her. En må virkelig følge med, men det er litt moro at det skjer ting rundt en også. Ca kl 09 ankom vi Ijmuiden. Her sjekket vi inn og somnet deretter momentant.