Bretagne

Seilasen fra Guernsey til neste planlagde stopp - Camaret-sur-Mer var på ca 130nm, så planen var å seile gjennom natta. Vi hadde fin vind og gjorde god fart sørover men rundt midnatt fikk vi tordenvær på alle bauger og kanter. Den kullsorte natte ble avbrutt av blendende lyn og det var både dramatisk og vakkert. Heldigvis hadde vi det værste tordenet på god avstand. En gang i løpet av småtimene seilte jeg rett inn i en rekke bøyer som plutselig åpenbarte seg ut fra intet. Kjemperart og i hvertfall ikke merket av på sjøkartet. Været var litt rufsete; redusert sikt, liten kuling og 1-2m bølger. Ble helt forvirret. Vi ble i Amsterdam advart mot vindmølleparker under oppsetting i hele kanalen og trudde dette kanskje var en slik. Helt ulogisk... Fult rorutslag 180 grader og hjernen på høygir. Prøvde å gå bak og rundt det hele men nå var det jammen bøyer overalt rundt oss og vi kom for f#&n ikke nærmere. Hjernen koker. Peis på vi kommer nok ut av dette snart! Ingenting skjer. Hjernen fordamper! Nei, skitt au, vi driter i dette snur og bare seiler dit vi skal. Vi jakter jo spøkelser eller noe!?

Vi snudde og gikk tilbake. Nå var det bare et par bøyer og ellers bare mørket. Kjemperart. Vi seilte videre uten problem og ankom Camaret om ettermiddagen i sol og lett bris i hekken. Nattens episode som en tilbakelagt og noe uklar gåte. Det som skjer på havet er ikke til å tru...

Bretagne er ellers superflott. Hvis en ser vekk fra grøsserhistorier om stormer, tidevannstrømmer som drar ned skip, kvasse klipper og hårete kvinnfolk, er det utrulig flott her. Vanntemperaturen øker for hver sjømil (nesten) og det blir tettere mellom palmetrærne. Vi har faktisk vært på stranden og brukt solfaktor! Har fått testet vår lille kite som gir mersmak.