God Jul ønsker vi fra Kapp Verde

Så da ble det julaften i land likevel. Afrikansk jul - eller rettere sagt jul på afrikansk jord!

Etter å ha jobbet med motoren i noen dager og fått god hjelp av en lokal mekaniker og sønnen hans, fant vi ut hva som var galt med motoren. Skjeive veivstaker. Vi hadde en mistanke om dette og selv om det er alvorlig, ser det ut til at veivakselen ikke er skadd! Når det først går galt er er det jo viktig å være takknemlig for det som er positivt i allefall. Etter å ha bestilt deler fra Volvo Penta tok vi julefeire og krysser fingra for at DHL fikser delene hit innen rimelig tid!

Vi ryddet og vasket Fulmar, tok den årlige dusjen og fant frem finstasen. Vår julefeiring bestod i julefrokost på byen etterfulgt av lussekattbaking ombord. Kl 16 var vi invitert til Pia og Stefan på "Shaddock", en svensk seilbåt. Vi var 8 som feiret jul i lag. I tillegg til oss og Shaddock var det Pia og PG fra "Svea" og Filippa og Martin fra "Orkestern". Etter å ha spist julemat og drukket snaps m.m. ombord Shaddock, flyttet vi over til Svea hvor julbordet fortsatte med masse god mat og drikke til seint på natt. En meget hyggelig og litt annerledes julefeiring!

Våre venner Graeme og Chris på "Toots", en Ovni 395 har også vært her...og dratt igjen. Vi blei invitert ombord på en fantastisk tunfiskmiddag. De hadde en 3.besetning, Brian. Vi blir ikke veldig overrasket om han dukker opp for å kjøre 3-dagers hundetur til båten i isen. Ikke mer enn forventet venter vi fortsatt på deler. Dagene går med til fotturer i fjellene rundt Mindelo, kafébesøk, lese bøker og holde unna frustrasjonen over at vi har fått vann i motoren. Nå venter nyttårsfeiring. Vi planlegger å reise over til naboøya Santo Antão et par dager.

Er det noen som lurer på hva den lurvete firbeinte kar'n på ene bildet gjør der, så er det bare slik at den er en noe mer lurvete og mindre lokal versjon av bikkja vår Pirat - som er hjemme hos Liv i Longyearbyen!

Vi ønsker dere alle vel overstått julefeiring og et riktigt godt nyttår!

Til tropikene

Endelig har vi kastet tampene og dratt fra Las Palmas. Etter nesten 3 uker i havn med fiks, bunkring og proviantering - og en god del slaraffenliv og sosialt samvær med mange hyggelige seilere i marinaen, satte vi den 10.desember kursen sørover med meste stopp Ilha do Sal. Det er en øy som tilhører øygruppa Kapp Verde, ca 800 nm unna. Seilasen sørover gikk i starten helt etter boka, men spenninga tok seg opp mot slutten. Været de første dagene var grått og trist. "Harmattan" fra Sahara lå på, noe som medfører sandstøv i luften og dårlig sikt. Månen var heldgvis nesten full så vi hadde noen helt fantastisk fine nattevakter.

Første natta hendte noe heldt absurd. Vi ble nesten overkjørt av et mindre tankskip, underkant av 100 m. Han passerte oss parallellt, men fant plutselig ut at han skulle senke oss. Erik trodde ikke helt sine egne øyne da skipet forandret retning og plutselig la seg på kollisjonskurs. Vi har tidligere hørt historier om skip som har prøvd å skremme eller jævles med seilere, og tenkte at dette kanskje var noe slik. For å være på den sikre siden ventet han til skipet ikke mer enn maks 30m bak oss da han la om hardt til barbord. Skipet fosset forbi på kloss hold med lysene av og ikke en lyd på VHFen. Hvis han ønsket å skremme oss så gjorde han jammen en god jobb skal jeg love! Heldigvis dro han videre sørover og forsvant i natta.

Været ble bedre de neste dagene og vi gjorde god fart sørover i store og fine dønninger. Vi fikk flere flyvefisk på dekk i løpet av turen, alt fra 2-20cm lange - skikkelig kule skapninger. Inne i en bølgetopp så vi en Djevelrokke "fly" avsted. Ellers så vi skildpadder, delifiner og nattestid den villeste morild. Det var som å seile i en pool med belysning; digre runde "klumper" som lyste og lynte grønt, "vanlig" morild, lysende fisker og blekksprut. Helt magisk! Vi bakte lussekatter på på Lucia og hadde det rett og slett veldig kjekt ombord.

Da den relative vinden ikke var kraftig nok slik at "Karlsson" kunne gi oss nok strøm, kjørte vi motoren en time for å lade batteriene etter ca 5 dager til sjøs. Når vi neste dag skulle starte opp på nytt var det tverrstopp. Sikringa til starteren hadde gått og når Erik sjekket motoren manuelt ville den ikke gå rundt. Vi hadde da ca et døgn igjen til Sal. En øy uten havner for småbåter og heller dårlige muligheter for å få fikset noe som helst. Så vi satte kursen mot øya Sao Vincente hvor byen Mindelo ligger. Vi hadde da ca 140 nm igjen, og med normal seilføring ville vi ankomme midt på natta noe vi helst ville unngå med motor som ikke funka og ukjent havn. Valget blei da å tåmodighetsseile med en liten flik av genoaen. Vi seilte i 2-3 knop i nesten 2 døgn i perfekte seilforhold - noe frustrerende.

Vi ankom Mindelo om formiddagen lørdagen den 17. desember i sol og ca 30 varmegrader med en nydelig bris i hekken. S/Y "Ninita" (en båt vi har blitt kjent med) var heldigvis der og seilte bak oss som back-up siste biten inn til ankerplassen. Vi loffet opp og droppet anker uten å spille ping-pong med båtene som lå for anker. Ikke værst! Ikke lenge etterpå fikk vi tauhjelp inn til flytebrygga i marinaen. Vi vinket av Ninita som satte kursen mot Karibia.

Nå er det først og fremst en skikkelig lettelse for oss å ligge trygt til kai. Nå skal vi nyte landlivet og samtidig fokusere på å få reparert motoren!

Kanarieøyene Del 2

Santa Cruz er helt greit, men etter enda en uke her var det jammen godt å dra videre. Vi dro sørover langs østkysten av Tenerife til El Medano, hvor Eivind, Eli-Marie, Tor, Ragne, Yngve, Mikkel, Tuva, Kaia, Nils og Helleik var på ferie. Vi fant en fin ankerplass innen gangavstand til landsbyen. Her lå vi trygt for nordøstvinden på 6m dybde med krystallklart vann, Teide i bakgrunnen, sandstrand 100m unna, store og små pirater på besøk og gode muligheter for løping, lek og bad - akkurat som vi vil ha det! Veldig koselig å henge med gjengen på land og det var litt kjipt å måtte dra videre.

Etter 3 dager ved El Medano dro vi mot Gran Canaria. Planen var å ankomme Las Palmas etter "ARC'en" hadde forlatt havna. ARC'en er en slags konvoi/regatta over atlanteren og det var i år ca 250 båter som deltok. Dette betyr at havna i Las Palmas - som har det meste en kan tenkes trenge før overfarten - er stappa full frem til dagen de drar. Deretter blir den rakt full igjen pga alle båter som ønsker å komme inn etter ARC'en. Uansett. Vi dro fra Tenerife, men da vi ankom sørkysten av Gran Canaria valgte vi å ikke gå direkte til Las Palmas, men gå inn til Puerto de Mogán. Mogán er så turistifisert som det går an å bli - men samtidigt er det en veldig bra og koselig havn. 2 netter her og deretter dro vi til Las Palmas.

Vi har nå vært i hovedstaden til de østlige kanarieøyene i fem dager og både vi og Fulmar er klare for å komme oss ut på bølgan blå igjen. Hvis været tillater drar vi mot Kapp Verde i midten av neste uke. Regner med ca ei uke på å komme dit og så ser vi hvor lenge vi blir. Etter Kapp Verde venter kryssinga av Atlanteren og Karibia en gang rundt nyttår. Får se om vi får oppdatert bloggen før vi forhåpentligvis er kommet oss over. Hvis ikke passer vi på å ønske dere alle en riktigt god jul og godt nyttår!

Kanarieøyene Del 1

Vi har nå væt her nede i over en måned, tiden flyr! Etter å ha montert "Langemann", vårt nye vindror, dro vi til Fuerteventura. Vi gikk ut fra havna og satte seil. Så fikk Langemann ta styringa og han gjorde en utrulig god jobb hele veien til Fuerteventura som vi ankom i underkant av 1 døgn senere. Vi krysset hele veien i liten kuling og mye sjø, men dette var ikke noe problem. Nå kan vi jo gjøre masse annet ombord enn å stå ved roret, ikke værst!

Vi gikk til fiske/turistbyen Morro Jable på sørspissen av Fuerteventura. Her møtte vi Lars og Karin som var på surfeferie. Ferie i ferien! Været var konstant bra og vannet akkurat passe varmt. Vi leket oss i bølgene hele dagene og stupte i seng tidlig nesten hver kveld. Helt konge!

Lars og Karin måtte dessverre hjem til hverdagen og vi ble igjen noen dager før vi atter satte kursen mot Tenerife.

Vel tilbake i Tenerife var ferielivet over og den harde hverdagen sto før dørren. Vi tok storservice på motoren og monterte biminitop over cockpit samt sydde ferdig leveggene. Nå er Fulmar snart rede for de store hav. Noen småting gjenstår - men slik vil det alltid være.

Kanarieøyene og nytt mannskap

Etter en uke her på Tenerife setter vi nå seil for Fuerteventura. Vi ankom øyene i gråvær og lett regn, ikke helt hva vi forventet. Men deretter har sola skint hver dag. Vi hadde planlagt å bruke denne uke på fiks. Men det har også blitt tid til litt annet. Vi har kjørt rundt hele Tenerife og turistet litt. Glemte kamerat ombord...

Ellers har vi fått enda et nytt mannskap, et Windpilot Pacific vindror. Han har ikke fått noe navn enda. Dåp blir nå på tur til Fuerteventura.

Madeira

Madeira Grande er den største øya i øygruppen Madeira. Vi seilte hit torsdag og siden havna i hovedstaden Funchal var full av Mini Transatbåter, la vi oss for anker i Baia da Abra på sørøstkysten. Da vi skulle bade oppdaget vi at vår fantastiske ankring lå rett oppå reviret til en familie med Trigger Fish. For noen hissigpropper! Vi fikk jammen ikke duppet stortåa før de var der og prøvde og bite oss.

Maderia er flott. Her er høye og bratte fjell og utrulig grønt. Det vokser blomster, busker og trær overalt. Øya er kjent bla for sine levador - vannkanaler som er konstruert i fjellsidene for å transportere vann fra sjøer og reservoarer i fjellene til platasjer etc. Dette nettverk med levador er populære turveier. Noen er breie og solide og andre små og eksponerte. En må nok nesten ha vært her og sett disse for å skjønne hvilket vanvittig strev det må ha vært å konstruert dem. Mange mennskeliv gikk også tapt i prosessen.

Vi har også vært oppe på de høyeste toppene som er knyttet sammen av turstier, bokstavlig talt hogget ut av fjellsidene. Området som utgjør hjertet av øya er meget bratt og kupert og er kjempeflott. Landskapet er villt og hadde ikke fjellene vært så løse ville det kunne ha vært et virkelig flott klatreområde.


Ellers er øya veldig turistifisert på godt og vont. Her i havna spiller trubadurer klassiker natten lang til blanded fornøyelse for besetningen på Fulmar. I morgen setter vi kursen for Tenerife, ca 2-3 dager unna. Har vært topp å komme hit men nå er vi klare for havet igjen.

Porto Santo

I vår gamle seilguide som vi fikk av Noatun står det at Porto Santo egentlig bare er den vesle naboen til Madeira, som er mye mer spennende - men det er ikke riktig. Vi har nå vært her i 4 dager og storkoser oss. Øya er kupert og har på trass av ørkenpreget en god del vegetasjon. Sørsiden er en eneste stor sandstrand mens kysten ellers er vill og bratt. Det er flere små fjell med opp til 500m høyde og det er gode turmuligheter.









Havna domineres av langturseilere og en snakker fort bort både 1 og 4 timer med naboerne på brygga. Den svenske langturseileren Sven Yrvind er her med sin egenkonstruerte 20 fots båt Bris (Se bilden med den gule seilbåten). Han dro videre sørover dagen før oss, men med kurs for Martinique - ca 2 måneder unna!








Vi har også tradisjonen tro malt "vårt" bilde på moloen. Tror ikke det vært så mange malerier med hundespann her tidligere...