Til tropikene

Endelig har vi kastet tampene og dratt fra Las Palmas. Etter nesten 3 uker i havn med fiks, bunkring og proviantering - og en god del slaraffenliv og sosialt samvær med mange hyggelige seilere i marinaen, satte vi den 10.desember kursen sørover med meste stopp Ilha do Sal. Det er en øy som tilhører øygruppa Kapp Verde, ca 800 nm unna. Seilasen sørover gikk i starten helt etter boka, men spenninga tok seg opp mot slutten. Været de første dagene var grått og trist. "Harmattan" fra Sahara lå på, noe som medfører sandstøv i luften og dårlig sikt. Månen var heldgvis nesten full så vi hadde noen helt fantastisk fine nattevakter.

Første natta hendte noe heldt absurd. Vi ble nesten overkjørt av et mindre tankskip, underkant av 100 m. Han passerte oss parallellt, men fant plutselig ut at han skulle senke oss. Erik trodde ikke helt sine egne øyne da skipet forandret retning og plutselig la seg på kollisjonskurs. Vi har tidligere hørt historier om skip som har prøvd å skremme eller jævles med seilere, og tenkte at dette kanskje var noe slik. For å være på den sikre siden ventet han til skipet ikke mer enn maks 30m bak oss da han la om hardt til barbord. Skipet fosset forbi på kloss hold med lysene av og ikke en lyd på VHFen. Hvis han ønsket å skremme oss så gjorde han jammen en god jobb skal jeg love! Heldigvis dro han videre sørover og forsvant i natta.

Været ble bedre de neste dagene og vi gjorde god fart sørover i store og fine dønninger. Vi fikk flere flyvefisk på dekk i løpet av turen, alt fra 2-20cm lange - skikkelig kule skapninger. Inne i en bølgetopp så vi en Djevelrokke "fly" avsted. Ellers så vi skildpadder, delifiner og nattestid den villeste morild. Det var som å seile i en pool med belysning; digre runde "klumper" som lyste og lynte grønt, "vanlig" morild, lysende fisker og blekksprut. Helt magisk! Vi bakte lussekatter på på Lucia og hadde det rett og slett veldig kjekt ombord.

Da den relative vinden ikke var kraftig nok slik at "Karlsson" kunne gi oss nok strøm, kjørte vi motoren en time for å lade batteriene etter ca 5 dager til sjøs. Når vi neste dag skulle starte opp på nytt var det tverrstopp. Sikringa til starteren hadde gått og når Erik sjekket motoren manuelt ville den ikke gå rundt. Vi hadde da ca et døgn igjen til Sal. En øy uten havner for småbåter og heller dårlige muligheter for å få fikset noe som helst. Så vi satte kursen mot øya Sao Vincente hvor byen Mindelo ligger. Vi hadde da ca 140 nm igjen, og med normal seilføring ville vi ankomme midt på natta noe vi helst ville unngå med motor som ikke funka og ukjent havn. Valget blei da å tåmodighetsseile med en liten flik av genoaen. Vi seilte i 2-3 knop i nesten 2 døgn i perfekte seilforhold - noe frustrerende.

Vi ankom Mindelo om formiddagen lørdagen den 17. desember i sol og ca 30 varmegrader med en nydelig bris i hekken. S/Y "Ninita" (en båt vi har blitt kjent med) var heldigvis der og seilte bak oss som back-up siste biten inn til ankerplassen. Vi loffet opp og droppet anker uten å spille ping-pong med båtene som lå for anker. Ikke værst! Ikke lenge etterpå fikk vi tauhjelp inn til flytebrygga i marinaen. Vi vinket av Ninita som satte kursen mot Karibia.

Nå er det først og fremst en skikkelig lettelse for oss å ligge trygt til kai. Nå skal vi nyte landlivet og samtidig fokusere på å få reparert motoren!