Første smak av Karibia - med en liten bismak!

Etter ankomst St. Lucia, lå vi 2 netter i havn i Rodney bay. Vi ankom tidlig om morgenen og brukte stort sett hele første dagen på å sjekke inn og rundvaske Fulmar. Skikkelig deilig at vi etter en så lang kryssing ikke har noe som må fikses med båten - Fulmar fremstår som så god som ny! Etter 2 dager i havn la vi oss på anker utenfor Rodney Bay. Fantastisk fint å komme på anker igjen hvor det er helt flott med svømming, snorkling, palmer, kokosnøtter, tropiske frukter, fotturer i land - og slik går dagene! Til at vi har hatt ca 17 døgn på havet med noe begrenset søvn føler vi at dette har vært den kryssinga hvor vi har vært minst slitne etter at vi kom i land. Dagene har egentlig gått som "normalt", men det er jo helt utrolig bra å ha fast grunn under føttene igjen.

Etter noen dager gjorde vi noen dagsseilaser med kursen sørover. Ankret første natta inne i en trang og sjarmerende bukt som heter Marigot Bay. Dagen etter seilte vi til Vieux Fort hvor vi skulle plukke opp en kompis fra Svalbard som skal være med å seile i 2 uker. Vi satte deretter kursen sørover mot Grenada. Fulmar med mannskap seilte glade avgårde i kveldssolen, rullende sørover på atlanterhavsdønningen. Lykkeligt uvitende om hva fremtiden ville bringe...

Neste dag ankom vi øya Union i lysningen. Vi var litt trøtte og valgte å gå inn i en bukt for å spise frokost og slappe litt. Det var veldig deilig inne i bukta så vi bestemte oss for å bli til neste dag og da fortsette til Carricou, den nordligste øya i Grenada. Sagt og gjort. Neste dag seilte vi inn til byen Hillsborough for å sjekke inn. Vi ankret opp og troppet opp på imigrasjonen alle mann. Det viste seg at det blei noe kluss med utsjekkinga av tredje mann ut fra St.Lucia og da vi prøvde å forklare denne lille misforståelsen skjedde det noe rart. Stemningen gikk fra kjedelig byråkratisk til truende. Plutselig var vi mistenkt for menneskesmugling! Mitt argument om ulogikken i å ta med vedrørende smuglingsoffer til myndighetene med gyldig pass falt ikke i god jord. Tvert imot, det var akkurat dette som gjorde saken så mistenksom ifølge betjentene. For hvordan kunne vi bevise at vi ikke smuglet en fjerde mann og nå prøvde å være dobbelt-smarte!

Ja herre min hatt! Hvordan skal man kunne prøve å argumentere fornuftig mot noe slik!? Vi ble holdt tilbake i 3 timer og så måtte jeg i kraft av kaptein inn til sjefen selv. Der fikk jeg den glade meldingen at jeg nå var siktet for menneskesmugling og måtte rett i kasjotten for å bli fraktet til hovedøya og der stilt for dommeren neste dag. Fulmar måtte konfiskeres. Jeg ble faktisk vist de ikke så veldig flotte fengselsfasilitetene. Lit kjipt, men ikke noe større problem, vi var jo selvsagt uskyldige. Betjentene hadde en syk form for markeringsbehov og prøvde å skremme oss med diverse trusler. Til syvende og sist måtte vi bli igjen til neste dag, men ombord på Fulmar. Pass og skipspapir måtte vi gi fra oss. Neste morgen måtte jeg i avhør igjen og deretter fikk vi, helt uten videre, lov til å forlate øya. Vi slapp både unna bot og bestikkelse. Rare greier. Ulempen var at vi fikk en strafferunde i form av at vi måtte krysse nordover 100nm i liten kuling tilbake til St. Lucia og gjøre om utsjekkinga. Vel på plass der tok det myndigheten i Rodney Bay ca 2 minutter å fikse dette: navn, passnummer og en stempel på et papir var alt som skulle til.

Nå er alt av papirer osv på stell. Vi setter sørlig kurs igjen, men denne gang holder vi oss langt unna Hillsborough!