Karibia - Azorene

Ganske nøyaktig 21 døgn, eller 3 uker, eller 2500 sjømil fra vi forlot St Maarten ankom vi øya Flores i arkipelagen Azorene. Vi fikk selskap av et lavtrykk det siste døgnet og det var i nokså ruskete forhold vi ankom øya. Vi møtes av en deilig overraskelse, det var bygd en ny liten marina, så vi kunne trygt fortøya Fulmar og puste lettet ut.

Uvær på tur

Deilig med måne på nattvaktene



Turen fra Karibia startet i fine forhold. Vi fikk motvind allerede på SV spissen av øya St Maarten, men vi klarte likevel å legge oss på en grei kurs ifht mål og farta var god. Slik fortsatte det, dag etter dag etter dag. 2 rolige perioder på ca 1 døgn hver kom som deilige avbrekk. Det var til tider litt slitsomt å ligge på skarp kryss og stampe seg frem sjømil etter sjømil. Alt i alt ble dette en veldig fin seilas, helt klart vår beste langseiling så langt på turen.

Sol har bakt rundstykker



Hver 3. til 4. dag lastet vi ned ny væmelding. Det er alltid like spennende gøy og se hva vi vil få og siden bruke denne dataen for å prøve pønske ut den lureste taktikken for raskest og tryggest å komme seg mot mål. I skjærgården slår en et par slag for å runde en øy 2 sjømil bort, ute på Atlanteren legger en om kursen i 3-4 dager for å "runde" et lavtrykk eller stillebelte 200 sjømil borte! Utfordringen er at vi ikke er så rask, så vi blir som regel mer eller mindre innhentet av været, men ved å være ute i god tid kan vi posisjonere oss ifht. retning og styrke på den vinden som kommer...eller uteblir.



Den kanskje aller største mentale utfordringen er å få stille, ingen vind. Fremforalt hvis det fortsatt er sjø. Verden ombord blir rett og slett kjip og frustrerende. Det ruller, slår, smeller, rister, slenger, kaster, og spretter. Alt blir vanskelig og det virker som riggen skal falle ned når som helst. Spørsmålene vi stiller oss er da: har vi nok diesel til å svi av noe nå? Hva hvis det blir stille fremover i mange dager? Hvor mye vann har vi igjen? Osv. Vel, for vår del ble heldigvis ikke dette noe større problem. Vi hadde med oss mer enn nok vann og diesel og når vinden utble kunne vi se at det bare var for en dag. Så vi kjørte motor og hygget oss med varmtvann i dusjen.



Sol rigger stormfokk

Etter 2 uker på havet så vi det første fartøyet. Det var ellers veldig lite trafikk, eller dyreliv. Knapt nok hvaler eller delfiner, en og annen skildpadde men masse, masse portugusiske krigsskip - en slags manet som seiler oppe i overflaten. Disse bør en helst ikke bade sammen med siden de er kraftige brennmaneter.



Portugisisk krigsskip





2 dager før vi ankom Flores fikk vi endelig medvind. Først helt fantastiske forhold og så litt vel mye av det gode. Vi fikk ikke mer enn 20m/s vind (som for all del er mer enn nok) men sjøen var utfordringen. Den vinddrevne sjøen var på 3-5 meter fra SV, men lavtrykket, som var kraftigere lenger nord, kastet ned en gigantisk dønning fra NV og kombinasjonene ble skikkelig heavy metal! Det gikk veldig fint, men vi følte oss til tider veldig små nede i bølgedalene.

Sol bader bak båten



Vannmelon er bra mot skjørbuk



På 10 sjømil kunne vi se skyen som pakket inn Flores. Vi nærmet oss raskt le kyst og selv om øya er liten er det fullt mulig å drive på land dersom en skulle få trøbbel med båten på tur inn. Vi kom inn mot moloen på lens, beredde på å jibbe over og søke oss ut i tryggheten på havet igjen. Hva vi ikke visste noe om var lokale strømforhold, retursjø, aksellerasjonssoner for vinden etc. Så vi var veldig spente. Det gikk fint! Vi suste inn bak moloen ved Lajés...hvor det ikke var noe særlig beskyttelse å få i det hele tatt! Så fikk vi plutselig øye på 2 master bak enda en liten molo lenger inn, en molo som ikke var med i kartet vårt. Åpningen var trang og det lå noen flotte grunner på le side som bare venta på å få tygge på litt marinaluminium. Vi snek oss inn og jammen var det ikke en fin liten marina der! For en overraskelse. En helt nybygget marina som hadde hatt åpning i april. Flaks!

1. skip på 2 uker



Og det var det. Plutselig landkjenning igjen. Båt og mannskap i toppform og hvor ble det egentlig av de 3 ukene!?