Vi seilier inn i 30-tallet

Seilasen fra Bayona sørover ble en dieselslukende historie. Ok, vi seilte noe og motorseilte for det meste så veldig mye diesel gikk det likevel ikke. Men det er jo liksom litt nedtur å måte bruke motoren. Men nå er det bare om å gjøre å komme seg sørover fordi det blåser stadig fra sør og det skal i følge værvarselet gjøre det enda en god stund. Men, vi har i hvertfall seilt inn i 30-tallet. Nå skal det bare bli sol, varme og medvindsseilas i mange måneder fremover... Vi endte opp med å seile likt med Håkan og Birgitta på Noatun. Var en ny opplevelse å ha naboer på sjøen. Trivelig å ha en båt å feste blikket på og noen å snakke med på VHFen av og ttil. Planen var å gå til Cascais utenfor Lisboa men vi endte opp med å gå til Peniche etter halvannet døgn på sjøen. Bra valg som vi får takke Noatun for. Ellers går livet ombord sin stille gang. Jeg henger opp vasketøy, lager mat, syr, seiler og prøver å holde Solfrid aka Captain Blythe i godt humør. Vel en tør jo ikke annet når hun setter stålblikket sitt i en :)

Vi er nå i Peniche i Portugal. Peniche er en fiskehavn med et gammelt fort og finfine strender for bølgesurfing. Her er superkoselig. Ikke så turistifisert og litt deilig slitt, som en by som preges av industri ofte er. Virker som folk her har mye empati og vi blir vel mottat og bemøtt overallt. Portugiserne her snakker sjenerelt bedre engelsk enn for eksempel hvor vi vært i Spania eller Frankrike. Om dette faktisk er tilfelle er bare tilfeldighet gjenstår å se. Uansett så liker vi oss veldig godt her i Peniche. Værmeldingen er god for seiling mot Madeira i morgen, dessverre... Det er med blandede følelser fordi her har vi også en ypperlig strand å lære å surfe bare 20min fra Fulmar.

Første dagen her skulle bare Sol surfe da jeg burde ta det med ro ifht. syinga i pannen (infeksjonsrisiko) og at jeg var litt forkjøla. Det var veldig kjipt å bare se på, men selvfølgelig skikkelig moro at Sol er igang. Vi lå på bøye og etter at vi kjørt ut med jolla bestemte vi oss for å gå inn til havna. Jeg følte meg likevel litt flink som hold meg unna surfing og bading på dagen. Vi startet motoren og i mørkeret gikk vi inn mot havna. Da sa det plutselig FLRRRRLRLRLRR. NEEEEI! Tau i propellen. Jeg hadde sjekket nøye, men ikke nøye nok. Det lå et pick-up tau fra en annen bøye skjult helt inn under skrogen som jeg ikke sett i mørkeret. Var bare å få på seg maske og hoppe uti. Så mye for å ikke bade. Heldigvis valgte jeg jo å bade i havnebassenget som er stappa fullt av døde fugler og fisker og alt mulig annet gørr som renner ut av fiske og verftsindustrier, kjempebra for et sår som ikke grodd. Det ironiske var at vi samme dag snakket om å kjøpe en dykkerlykt da den vi har faktisk er en lommepenn som tilfeldigvis er vanntett.

Heldigvis satt ikke tauet så veldig godt fast og etter litt knoting i mørkeret samt en vill kamp mot oppdriften i våtdrakten (endte opp med att jeg sto oppogned på alle fyre på undersiden av skroget, med lykta i munnen og lirket løs tauet med halen min - eller det føltes i hvertfall slik ut) klarte jeg å få oss løs. Dette er selvfølgelig hemmelig så vær så snill og ikke fortell noen!