Siden vi fortsatt venter på deler tok vi turen over til naboøya Santo Antão sammen med Jochim og Susanna fra "Pagena". Øya er den nest største i arkipelagen og fjella rager nesten 1800m over havet. Til forskjell fra øya San Vincente hvor Fulmar ligger, er Santo Antão grønn og frodig og øybeboerne gror bla. banan, sukkerrør, appelsin, eple, papaya, grønnsaker osv. Selv om ikke øya er typisk turistifisert, er det likevel en god del folk som tar turen hit, fremforalt for å vandre på de mange fine turstiene i fjella rundt på øya. 
Vi reiste med "alluguer" - ei slags fellesdrosje - til Ponta do Sol på nordsida av øya. Dette er en koselig liten fiskerby og et fint utgangspunkt for fotturer. Det var skikkelig deilig å komme litt vekk fra havna. Langt unna den relativt "store" byen Mindelo. Her er tempoet lavere og folk blidere. Veinettet er faktiskt veldig imponerende. Stort sett alle veier er lagd av stein, hakket ut fra fjellet og satt i veien. Ser omtrent ut som noe slurvete satt brostein. Veiene klatrer opp fjellsider, over bratte egger, rundt vulkankrater og gjennom dype daler - rett og slett spektakulært.
De høye fjella fanger opp mye nedbør og det er grønt og frodig. Det bor masse folk i høyden og siden flate areal er mangelvare har man bygget terasser i fjellsidene. Det er et vanvittig arbeid som er lagt ned på å lage terasser og veier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar